Stine Wiik ~ ... and you think you know what this life's for?

2009-10-29T18:23:00.001+01:00

WWW.STINE-K.COM

Nå går dere dit, og leser der istedet.
Vær like flink(ere) til å kommentere der som her!

:*

OMG!

2009-10-21T10:14:00.006+02:00

Ja dere, nå kan dere bare gjette på hvorfor jeg blogger denne gangen. Skyldes det alvorlige fritidsproblemer, eller har jeg rett og slett bare bestemt meg for å oppdatere? Herregud, nå har jeg virkelig gjort det. Eller, det er ikke meg egentlig, men... Ja, samma med det.

Ifølge månedshoroskopet mitt skulle gårsdagen, nærmere sagt den 20.10.2009, være en av "lykkedagene" mine denne måneden. Tilfreds og fornøyd med denne tanken i bakhodet, startet dagen med sol og forberedelser til hinderløype. Jeg kan si så mye som at dagen AVSLUTTET på legevakta med mistanker om brukket håndledd. Hvorfor eller hvordan dette gikk seg til trenger vi ikke snakke så mye om, men som en liten teaser kan jeg nevne at dette resulterte i en kombinasjon av høyde, tyngde og uflaks. Her er alt som det pleier å være, takk som spør. Det er jo bare just my luck dét!

MEN, i dag er det en ny dag med nye muligheter. Så hva gjør jeg nå? Ingenting. Hva KAN jeg gjøre nå? Så og si ingenting. HVA skal jeg i dag? Til sykehuset, baby. Der skal jeg ta røntgen av håndleddet og ellers testes for hjernerystelse. Jeg har også ambisjoner om å sove. Og oppdatere dere, selvfølgelig.

PS: Det eneste positive som inntraff i går var at Lyon slo Liverpool.

LOL!!

Klem

Spørrerunde!

2009-10-07T00:13:00.003+02:00

SPØRRERUNDE!

For å gjøre dette må jeg selvfølgelig ha spørsmål. Derfor vil jeg nå oppfordre dere til å skrive spørsmål i kommentarfeltet under! Dere kan spørre om hva som helst, og jeg går inn for å gi tilbakemeldinger på alle!

Får jeg nok spørsmål, vil jeg drite meg ut ved å ta spørsmålene på direkten og filme det. Det kan bli morsomt for oss alle, tro meg, dere vil ikke misse ut på denne her. Lol.

Fyr løs!

You got some kind of nerve, taking all I want...

2009-10-04T23:47:00.005+02:00

Å lese gjennom linjene er ikke alltid lett. Sannheten er ikke at livet er helt A4. I alle fall ikke for den som velger å se det annerledes. Ved første øyekast kan vi tenke at ting er som de er, de har bare blitt sånn, uten å reflektere noe over hvordan det ble slik. Ved første øyekast tenker vi at en stol er en stol. Med nærmere ettertanke - Nei, en stol er et resultat av flere sammensatte deler. La det gå litt dypere, og tenk at mennesker er bygd opp på samme måte. Vi blir også formet av ting vi opplever, rent fysisk og psykisk.

Jeg tror at det jeg prøver å si at... Det er en grunn til at ting er slik som de er. Ting er ikke alltid slik som de ser ut som. Som menneske vet jeg at det er utrolig fort gjort å gjøre seg opp en mening om noe, gjerne det første og beste, for så å konkludere med at oppfatningen er riktig. I en perfekt verden ville det kanskje fungert sånn, alle hadde vært fornøyde og enige. Men dette er ikke en perfekt verden. Det er ikke slik. Det vil mest sannsynlig aldri bli slik.

Kanskje er det en god ting, at vi blir født naive. At vi må lære av feilene våre for å unngå å gjøre dem igjen. Vi må faktisk brenne oss på fyrstikken for å lære at ild ikke skal berøres. Vi må oppleve urettferdighet før vi forstår hva det innebærer og medfører. Og forhåpentligvis, etter en del prøving og feiling, lærer vi også at enhver sak alltid har to eller flere sider. Og det aller viktigste - Vi tar det ikke for gitt at det første og beste alltid er det som er riktig. Det er en grunn til at en alkoholiker blir en alkoholiker, og hvordan og når, bryr vi oss ikke om. Om det noen gang var slik at vi faktisk snudde på gata, spurte om det gikk bra og gav oppmerksomhet til de nødende, så er det ikke slik nå lenger. Medmenneskeligheten svinner sakte hen. Og det skjer overalt. Blant venner, kjente, kjære, til og med fiender. Man stenger ute, man vil ikke høre, man vil alltid ha rett. Du får ikke alltid sagt din versjon. Det BLIR tatt for gitt at det første og beste er det ultimate svaret. Det vil alltid være løgn, det vil alltid være urett. Det kommer aldri til å forsvinne. Folk er egoistiske, selvsentrerte og har et behov for å stadig bli hørt. Sannhet er irrelevant. For vi lever ikke i en perfekt verden.

De sier at motgang gjør en sterkere, og det har jeg aldri tvilt på. Men det vil komme til et punkt der man i større eller mindre grad vil ta skade av den motgangen man møter. Det handler om håp, det handler om å holde ut, og det handler om å ikke gi opp. Sola er der selv om skyene stenger den ute. Tar tar tid, det tar krefter. Men det går over.

Det er bare snakk om å ha noe å holde ut for...

Bitches.

2009-09-27T23:15:00.004+02:00

Nå har jeg endelig sett Twilight! Det er vel nå jeg skal være dritforelska i de derre vampyrfolka og starte mitt livs søken på Edwart Cullen, men den gang ei. Jeg syns soundtracket var bedre enn filmen, for å si det fint, og jeg har null problemer med å ramse opp andre filmer som kunne grepet meg og underholdt meg mer iløpet av de 2 timene denne filmen varte. Jeg kommer mest sannsynlig til å få med oppfølgeren når det kommer om ikke så lenge, og håper på at denne topper den første.

Nå tillater jeg meg selv å referere til forrige innlegg. Dere må virkelig være en gjeng hjerteløse fisunger som ikke får dere selv til å kommentere når jeg skriver så lange og så proffe innlegg. Dere dør ikke av å kommentere. Så må jeg meddele følgende: Dere er heldige i dag. Jeg har fortalt dere om gardin-innlegget som bare ligger og venter på å bli publisert, og dette er et tilsynelatende perfekt tidspunkt til å legge det ut på. Men jeg skal holde dere på pinebenken litt til, jeg har nemlig noe annet å bidra med.

Alt kan ikke alltid være like underholdende, såpass har jeg erfart iløpet av mine 19 år. Det gjelder også på Fredly. Poenget er - Her om dagen hadde vi førstehjelpskurs med en del teori. Etter hvert ble det ganske kjedelig å sitte og høre på. I slike situasjoner blir man veldig kreativ, og i akkurat denne var det nok å ha penn og papir tilstede. Temaet avgjorde seg selv, og denne gangen ble det blekksprut.

Dette er altså "Blekksprut 1." Kunstneren er ingen ringere enn meg selv!

Denne er tegnet av Kristoffer. Vet ikke hva den heter, men den er awesome!

Denne er også min. Den har litt flere detaljer, men jeg liker den andre bedre.

Jeg har flere, men mobilen min vil av en eller annen merkelig grunn ikke overføre bildene. Jeg kan jo forstå at den ønsker å beholde copyrighten på disse fantastiske bildene, men jeg skal prøve å få dem overført - kun for dere, "kjære" lesere, så best for dere at dere kommenterer.

Vi satser på å toppe både Disney og Pixar med tegningen vår, og det betyr at vi selvfølgelig skal fortsette å tegne. Neste gang skal vi tegne - hold dere fast - hester! Dere får ikke se dem hvis dere ikke skjerper dere, så ikke gå glipp av det.

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

2009-09-26T14:55:00.005+02:00

Tenk å vokse opp i en familie preget av alkohol og vold. Tenk å bli mobbet daglig. Tenk at du har ingen å snu deg til - ingen venner, ingen som bryr seg. Ingen som forstår. Tenk å være stemplet som evneveik gjennom 40 år - av din egen lærer. Tenk på den fortærende følelsen av å ikke høre til. Dette kan Terje Forsberg alt om.

I dag har jeg lært utrolig mye. Vi har hatt en utrolig bra forelesning, på en både vond og lærerik måte. Jeg har alltid vært bevisst på at mennesker kan være følelsesløse, men det har aldri åpnet seg for meg så mye som det har i dag. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er noe av det sterkeste jeg har opplevd hittil i mitt liv. Aldri før har jeg vært vitne til at noen har stått foran en forsamling og fortalt om oppveksten sin på den måten Terje gjorde. Stemningen slipper ikke taket.

Å sitte og høre på at et annet menneske forteller om slike hendelser, en etter en, den ene verre enn den andre,, gjør noe med deg. En historie stappfull av frykt, sorg, vold og håpet om å høre til. Å bli så nedbrutt og terrorisert i ditt eget hjem at det dreper deg psykisk. Å være så ødelagt innvendig at man ikke har rom til annet enn å fokusere på og overleve. Terje vokste opp i en familie hvor rømingsveiene ikke fantes. Lange kalde netter, voldtekt, skrik, gråt og alkohol ble en del av livet.

"Under hele oppveksten fikk jeg høre at jeg var evneveik, idiot, tulling og gal. Hadde det vært for å hjelpe meg, så hadde det vært bare bra, men mor brukte det som et pressmiddel mot meg."

Terje begynte med rusmidler da han var bare 11 år gammel. I hele sin barndom hadde familien flyttet fra sted til sted, med faren i hælene. Stadig mer og sterkere former for vold ble med på å forme oppveksten til Terje. Faren ble mer og mer brutal for hver gang de flyttet. Til tider bodde de i så trange og under så dårlige kår at de trodde det skulle stå om livet. Fattigdom gjorde byrden tyngre for hver eneste gang de måtte pakke sammen og dra til et nytt sted. Etter en barndom med rømning og frykt, tok han etter oppførselen til sin egen far - det eneste han visste om, det eneste han noen gang hadde opplevd. Ønsket om hevn på de som hadde gjort ham vondt i livet vokste i takt med alderen og inntaket av alkohol. Skolen ble et sted han hatet å være, lærere og mobbere ble mennesker han ønsket å drepe.

Da ting ikke kunne bli verre, snudde alt. I et skogholt på veien kunne han plutselig høre en stemme. Han beskriver det som en sterk og grensesprengende kjærlighet som strømte mot ham gjennom ordene. Det var den første gangen i livet han kan huske å ha mottat en slik form for kjærlighet. Senere skal det ha gått opp for ham at det var Jesus som endelig viste seg for ham. Etter denne hendelsen var han helt ferdig med tobakken, brennevinet, hatet, slossingen, bitterheten og kompleksene. Bevisst på at det kom til å ta tjue nye år på å klatre opp av dypet han hadde havnet i, visste han at det kom til å bli tungt, men også at det er i motbakker det går oppover. Ei alene denne gangen, men med Jesus ved sin side.

"Jeg kunne føle den grufulle atmosfæren som var der når far var hjemme. Jeg begynte å lide og sakte brytes ned. Noe inni meg begynte å gå i stykker."

Kirken hadde tidligere vært et vondt sted å være, relatert med skolen. Ensomheten gjorde at Terje nå trivdes på møtene nå. Etter en stund spurte en eldre mann i Baptistkirken ham om han leste bibelen. Terje som hele livet hadde blitt fortalt at han var evneveik og meningsløs, sa det som det var - at han kunne hverken lese eller skrive. Da den eldre mannen fortalte at bibelen var Guds ord og at han talte til folket sitt gjennom den, investerte Terje i en bibel umiddelbart. Med flerfoldige timer øving hver dag, hjelp på møtene og egen motivason, klarte Terje å lære seg og lese. Kirken ble et trygt sted å være. Samtidig i hjemmet hadde hans yngre bror prøvd å ta livet av faren, uten hell. 24. år gammel prøvde lillebroren på selvmord ved å hoppe ut fra 3. etasje på et bolighus. Han overlevde. I ettertid har han hjulpet Terje og bekreftet følgende:

"En dag var det en gjeng gutter som steiner Terje, og en av steinene traff ham like under nesen, og den ene fortanna ble knust. Dette resulterte i et mareritt for ham. Legene fikk ikke ut alle steinsplintene, og et stort verkende arr ble resultatet. Dette slet han med frem til 20-årsalderen.

Jeg vet ikke hva som er verst av alt dette, men det vondeste må være det faktum at slike ting fremdeles foregår. Det skjer, hver eneste dag. Hvorfor kan ikke folk se det? Jeg kan ikke forstå hvordan en lærer åpenlyst kan ignorere eller overse at en elev blir mobbet eller utestengt. Hvordan er det mulig å bare snu blikket vekk og late som om det ikke skjer? Eier ikke folk medmenneskelighet lenger? Jeg kan ikke, ikke engang i min villeste fantasi, forestille meg hvordan jeg skulle klare å komme meg igjennom et slikt liv. Men dette har åpnet øynene mine, og jeg vil aldri slutte å lære, aldri slutte å forstå, og gud forby - aldri tillate meg selv å gå, når jeg burde bli. Du vet ikke hva du har før du mister det. Ta ikke livet for gitt.

Etter at Jesus hadde vist seg for Terje, skjedde noe annet uventet. Jeg kan med sikkerhet si at denne delen av foredraget rørte hvert eneste hjerte i salen. Den 4. November 1971 møtte han Grethe. Hun ble det største for ham, nest etter Gud, og er det fremdeles. Grethe og hennes familie hjalp Terje med matte, praktisk regning og skriving. Terje og Grethe utfyller hverandre og drar nytte av hverandre. Det ble motgang da Terje fikk diagnosen "løsemiddelskadet". Nok en tung tid skulle komme, men med barna og Grethe hos seg, klarte han å møte motgangen og beseire den. I dag er Terje selv lærer. Elevene hans uttaler at Terje ikke er som andre lærere. Han bryr seg mer om hvordan de har det. Slik fungerer det ikke i store deler av Norge i dag. Lærere gjør kun det de får betalt for. Med en liten lønnsøkning skal det vel være overkommelig å ta med seg omsorgsevnen på jobb. Personlig syns jeg det er forferdelig å IKKE ta den med, det er en selvfølge. Det skal ikke koste noe å bry seg. Tvert imot.

"Jeg hadde fått et nytt arr. Men verre var det med arra inni meg, og det var rart ingen så dem. Å bo i et fjøs, fryse, være redd, sulte, være ensom, aldri oppleve kjærlighet, måtte greie seg selv, få juling i tid og utide, det ga store åpne sår som alle måtte se... Men ingen så dem"

Og for nettopp meg, kom hele lyspunktet her. Ikke da han møtte Jesus, men da Terje fortalte om forholdet til kona si. Kroppsspråket gikk fra å være innesluttet og til utfoldende. Setningene som var relativt lave og korte, ble lange og detaljerte. Ingen flere sorte ord, bare hvite. Smil og gode tanker. Ting kan snu. Å høre ham snakke om hvor mye de savner hverandre bare de er på hver sin side av huset, gjør at man ikke kan annet enn å smile. Måten alt ble lysere på da han forklarte hva han føler når han ser henne.

Pr. i dag er Terje et helt vanlig menneske med mer erfaring enn de fleste av oss. Han er ikke lenger diagnosert evneveik, har familie, barn og jobb. Jeg vil oppfordre alle som leser dette til å kjøpe boka. Det er mye å lære, mange sterke inntrykk og helt vanvittig vanskelig å i det hele tatt tenke på å være i en slik situasjon som Terje har vært.

Dette er historien om et menneske som snur ingenting til alt, og det er helt utrolig beundringsverdig på alle sett og vis. Det handler om å ikke gi opp. Jeg var nok ikke alene om å forlate samlingssalen i en ny sinsstemning i dag. Det er forferdelig at det har skjedd, og det er forferdelig at det skjer. Det er tungt. Men det finnes mennesker som ikke gjør seg blinde, og som griper tak og ordner opp.

"4. November møtte jeg Grethe, og hun ble for meg det største,nest etter Gud, og er det ennå."

Det er alltid håp. Uavhengig av hva man holder fast ved for å holde tanken - det er aldri for sent å bli et lykkelig barn.

Flink, flink, flink!

2009-09-22T22:20:00.002+02:00

Herregud, dere er jo flinke når dere vil, nå har jeg nettopp godkjent 4 kommentarer! Dette skal selvfølgelig belønnes. Jeg har satt på godkjenningsfilter foreløpig og satser på å holde det slik av den simple årsak at jeg vil ha oversikt og lese alle kommentarene jeg får! Og til deg som lurte: Nei, jeg er ikke i slekt med Terje Wiik.

Jeg har også vært flink og gjort ferdig de fleste photoshop-oppdragene jeg har tatt på meg. Såvidt jeg vet er det ikke noen igjen akkurat nå, men hvis jeg likevel har prestert å glemme akkurat deg - si ifra, så skal vi ordne det. Jeg har ikke glemt det med vilje, jeg har bare mistet oversikten. Godt mulig jeg trenger en liten oppdatering, så bare skrik ut.

For en nærmere kikk på hvordan jeg opererer i Photoshop, kan du ta en titt på blogheaderen til Marie.

Dette betyr selvfølgelig at dere slipper innlegget om gardinene mine. For denne gang. Men jeg vil nok en gang minne dere på at jeg har det liggende her om dere skulle finne på å slutte og kommentere igjen, og jeg skal garantere dere at det dukker opp om det skjer! Dere skal bare passe dere, skal ikke se bort ifra at "Dagens Outfit"-bilder er neste tråkk på stigen. Ja, det er en trussel. Så keep it up! Det kommer et litt dypere innlegg i neste omgang, jeg må bare renskrive og rette opp. Only the best for the best. From the best. Selvfølgelig. Knis.

Har dere det bra?! :)

Snøhetta ~ 21.09.2009

2009-09-22T00:13:00.013+02:00

Dagens høydepunkt må være at jeg ikke hadde problemer med å tvinge meg opp av senga da alarmen ringte i dag morges.. I dag tok den av allerede klokka 05:30. En nevneverdig prestasjon og en overveldende seier for Stine. Nå skal det også nevnes at søvnmangel har hatt litt påvirkning på stort sett hele gjengen her, men det er all heder og ære til alle som stilte opp på den turen! Står ikke på her i gården!

I dag gikk turen i retning Dombås, nærmere bestemt Snøhetta, et fjell som er rundt 2248 meter høyt. Etter 3 timer i buss var vi omsider fremme. Jeg kan for eksempel nevne at temperatur og vindforandring hadde forandret seg betraktelig på de 3 timene.
Smart som jeg er, hadde jeg til og med forberedt meg både fysisk og psykisk på denne turen ved å sjekke værmeldigene før det bar avsted. Jeg skal innrømme at livsgnisten døde litt da Yr.no kunne fortelle at det var meldt 6- og lyn. Heldigvis ble det "bare" 6-!

For min del ble ambisjonene brutt og lagt i grus da jeg presterte å slå opp en gammel kneskade og tråkke over venstrefoten. Likevel var det en del som rakk å trenge igjennom snøstormen og opp på toppen på de 6 timene vi fikk delegert, tross i snø, ujevnt terreng og iskald vind! Respect!

Nice natur, om ikke annet.

Det er stort sett dette jeg har fylt dagen med, vi kom tilbake klokka 7, og i tiden frem til nå har jeg flittig brukt ved å skifte tilbake til menneskeham og sosialisere meg litt. For dere som er videre interesserte kan jeg tilføye at jeg nå skal befri kneet mitt fra støtte, prøve å kjøle ned foten litt og prøve å innhente søvnen jeg har gått glipp av. I morgen venter imidlertid 4 timer med brannøvelse, som er en del av vekterkurset.

Jeg har tenkt å fylle det neste innlegget med ti lange romaner om hvor sinnsykt forjævlig dårlige dere har blitt til å kommentere innleggene mine. Nå har jeg til og med dokumentert i form av bilder her. Jesus, så fisefine dere er!

Alternativet er selvfølgelig å poste flere interessante og bilderike innlegg om alt mellom himmel og jord.
Dette krever selvfølgelig litt medmenneskelig omtanke og feedback fra deres side. Men påss på så dere ikke sliter dere ut, vi vet jo alle hvor sinnsykt krevende det er å slenge inn noen ord og tanker tilbake når jeg først tar meg tid til å dele mitt hjerterom! Skjerpings, ellers begynner jeg å blogge om fargen på gardinene mine!

Stine and Nettby is no longer in a relationship

2009-09-18T17:49:00.003+02:00

Det har skjedd altfor mye i det siste. Men nå skal vi legge alt dét til side, og jeg skal fortelle dere om det som faktisk er litt viktig!

Jo. Det har seg slik at jeg logget inn på nettby. Selvfølgelig er ikke dét noen stor overraskelse, jeg gjør det jo så og si hver dag. Jeg syns ikke lenger at det er kult å ha nye forespørsler fra random folk jeg ikke kjenner, eller meningsløse bildekommentarer som fyller halve loggen. Så når jeg ser at jeg har "2 nye brev", hopper jeg ikke akkurat i taket, den fasen er over. Denne gangen var det uansett litt annerledes. Hvordan, spør du?

Alle som kjenner meg litt vet at jeg har hatt en hyggelig hobby som har gått ut på å ta printscreen og legge ut samtlige bilder av alle dårlige sjekketriks og kommentarer jeg har fått tilsendt. However:
Det ene brevet er fra en random fyr som syns "Friarbrev"-mappen er hysterisk morsom. Sukk, denne mappen har gitt meg status på nettet. Ja. Det andre brevet er fra Nettby.no som ikke syns at det er fullt så gøy. Så hva har de gjort? Jo, de har slettet hele mappen. Nå har jeg hengt på nettby i uendelig lang tid, det har stadig vært byvakter innom profilen, men først NÅ skal de begynne å bry seg. Hvert eneste lille bilde, helt borte! Nei og NEI, vi kan da ikke ha noe av at de som faktisk ser igjennom screenshotene mine blir bevisste på hva hvilke pedofile griser har skrevet til meg opp igjennom tidene. Ikke nok med dét, nå har jeg fått skrivesperre i 3 dager for det. Nå er ikke det noen krise for min del, bortsett fra prinsippene mine. Selvfølgelig har jeg gjort noe galt, men snu på det - jeg har også bidratt til at små jenter har latt være å svare og tatt avstand fra de typiske gjengangerne som sender det samme til alle. Folk som har slike hensikter som screenshotene mine viser, burde ikke ha tilgang til internett. Og folk har rett til å bli opplyst. Nemlig!

"Rapporter dem istedet", får jeg beskjed om. Selvfølgelig rapporterer jeg dem, men gjør Nettby noe med dem? Nei. Skjer det noe med dem? Neida, de får fortsette å hunte smårips helt nede i 8-års alderen. Fine greier.

Jeg syns det er sinnsykt latterlig at noe ikke har blitt gjort tidligere. Nå har jeg hengt ut pedoer i nesten et år, og plutselig skal de komme og si at det er uønsket. Uthenging er uthengig, men dette er folk som fortjener det. Fint, da vet vi at administrerende for Nettby ikke ønsker at folk skal bli informert om hvem de burde holde seg unna og ikke. Tenk om jeg hadde vært 14 år, ung og dum, for eksempel, noe som veldig mange faktisk ér på nettby. Skal vedde på at Nettby ene og alene står til ansvar for 80% av voldtektene som blir begått etter kontakt via. internett. Vedder du imot? Nei, det var dét jeg tenkte!

Og ja, dere kan bare se LANGT etter at jeg skal "donere profilbildet" mitt til Plan Fadder. Jeg har heller ingen intensjoner om å fortsette å "hjelpe dere" med å rapportere grisene, for det er 4/6 av hele nettby, resten er gamle damer med uendelig mange bilder og småjenter med hodet i brunkrembøtta og "utringningen" langt oppi webcameraet. In fact, jeg melder meg ut av hele nettby! Etter at jeg har fortalt dem hva jeg syns om pedovirksomheten deres, selvfølgelig. Per akkurat nå er jeg jo fryst, så jeg kommer jo ingen vei.
Men jeg lover å registrere meg igjen når jeg blir gammel og sexlivet mitt omkommer, for da har jeg jo masse smårips og eyecandy jeg kan snuske meg til! Mjau, gleder meg til å bli gammel :)

Det var alt for denne gang, kos og klemz!

Make it better

2009-09-12T21:07:00.005+02:00

Hæ?

2009-09-02T21:56:00.008+02:00

Nå er jeg ferdig med å være helt vill i blikket og kun få sekunder unna å krype ut av mitt eget gode skinn. Med andre ord - det tordner og lyner ikke mer. Damn, det er akkurat som med edderkopper, jeg glemmer hvor redd jeg er for slike ting før de plutselig er der!

Over til noe helt annet. Ikke annet egentlig, for jeg har nevnt det x antall ganger før. Dere vet hva som kommer nå? Nei? Da kan jeg meddele at statistikken viser mange besøkende på bloggen om dagen. Dette tilsier at det skulle være kommentarer også, men det er det aldeles ikke. Jeg har ikke vært så aller verst på å hoste opp innlegg i ny og ned heller, det er nok å gi feedback på! Skjerp dere!

Debrief. Denne uka har vi omsider begynt med teori, deriblant konflikthåndtering, voldelige tendenser og forskjellen på vektere og politi. Det første grunnleggende kurset skal foregå i tilsammen 30 timer. Ja, det betyr at store deler av dagen går til å fylle disse timene. Men igjen, det er faktisk veldig interessant, for ikke å snakke om viktig, så selv om det er ganske kjedelig å sitte i foredrag hele dagen, så får vi uansett bruk for alt som blir sagt.
Ryktes også at noen av oss skal utplasseres i security på DDE-konsert kommende fredag. Ja, dere hørte meg!

Lørdag får jeg endelig (!) møte noen av mine nære kjære igjen. Dét ser jeg veldig frem til! Håper selvfølgelig også på å få dem med ut i Trondheim for å gjøre gatene utrygge på kvelden. Malin, Katharina, Heidi, hvis dere leser dette: Ja, dere skal!
Og neste helg skal jeg også hjem. Yay!

Til slutt, litt utplasseringshumor:

Joakim: "Åååh, sje dææær da Stine, dæm har reservert parkeringsplass te dæ!"
Stine: "Aaaw, jaa, synd at e ikkje kannj parker der lovlig uten at du e med!"

Wakeup call

2009-08-29T12:45:00.005+02:00

Å våkne av at sola lyser inn vinduet får en til å verdsette de små og viktige tingene i livet.

... Gi det litt tid, om bare noen få sekunder, et lite øyeblikk. Det går seg til. Det er verdt det.

Wind Crest ~ The Three Trails, Final Fantasy

2009-08-27T18:28:00.003+02:00

Lagt ut etter etterspørsel:

En oppdatert (les: forbedret) versjon kommer når jeg gidder!
Tar også mot requests, så fyr løs, jeg prøver det meste.

NÅ BOR JEG I SØR-TRØNDELAG!

2009-08-16T15:36:00.003+02:00

Da er jeg imidlertid godt plassert på Fredly, og jeg kan ikke si annet enn at jeg stortrives allerede. Hvis det fortsetter slik blir jeg storoptimist iløpet av året!

Det er flere linjer her. Noen går friluftsliv, noen går idrett - og rundt halvparten av elevene utgjør Security-gruppa. Vi omgås hverandre veldig mye og det er utrolig mange koselige folk her! Etter hvert blir vi oppdelt og informert om hva som skjer fremover.
Vi har gjennomgått litt allerede, selv om vi egentlig ikke har kommet i gang med skoleåret. Vi fikk vite at vi skal ha åtte utplasseringer den første måneden, noe som tilsier at vi får mye praksiserfaring og ellers utrolig mye å gjøre.
Allerede neste helg skal vi utplasseres på Pstereo i Trondheim Sentrum, og det kan ikke bli annet enn awesome!

Jeg var litt bekymret for at jeg skulle fortrenge alt som har med musikk og piano og legge det igjen hjemme, men den gang ei. Jeg er like håpløst forelsket i instrumentet, og kan fortsette å spille her! No pain, no pressure - only pleasure. For første gang på 3 år! Desverre forlot jeg alle notene hjemme også, så det får mamma ta med. Hun må jeg forresten huske å ringe etterpå nu.

Jeg savner også selvfølgelig alle hjemme, og håper at det ikke går altfor lang tid imellom hver gang jeg møter dere. Jeg skulle skjerpe meg med bilder, men kameraet har jeg desverre forlagt hjemme, i første omgang.

Dere har forresten blitt jævlig dårlige til å kommentere. Statistikken viser mye besøk og null feedback!

That's all for now! Klemz

ALREADY GONE

2009-08-13T13:00:00.004+02:00

Time has come, og som forventet - Det går ikke så bra. To dager igjen, også stikker jeg herfra. Jeg har jo gjort det før, men det er, på alle måter, noe helt annet nå. Det kan ikke sammenlignes med hverken Kristiansund eller Musikklinja, hverken på godt eller vondt. Det er en helt ny sjanse, og jeg har ingen formening om hvordan jeg skal bruke den.

Vanligvis er jeg glad i å pakke og organisere. Men ikke denne gangen. Og nå begynner jeg å skjønne hvorfor jeg har utsatt det sånn. Endelig begynner jeg å skjønne at jeg må ta en ordentlig opprydning. Nei, det er ikke klær eller møbler jeg bekymrer meg for, ikke i det hele tatt. Det er mer snakk om hva jeg skal legge bak meg av alt som har skjedd, og hva jeg skal ta med videre. Jeg gruer meg intenst til å lese gjennom brev, kort og andre skriftlige minner jeg har mottat de siste 3 årene. Jeg vet ikke om jeg klarer å kvitte meg med det som holder igjen, selv om jeg vet at jeg må.

Det skjedde så utrolig mye på den tiden jeg bodde i Kristiansund. Alt har hatt så mye og si, jeg har fått så mange gode venner, jeg har lært så utrolig mye. Opplevd så mye. På samme måte har det skjedd mye uforventet som ikke var like bra, men det er også tider jeg ikke ville vært foruten.

Åh herregud, jeg skulle ønske hjernen min kunne begynne å bearbeide dette litt tidligere enn to dager før avreise! Alt av hendelser, tanker, meninger, for ikke å snakke om mennesker. Tenk om jeg ikke rekker å møte alle før jeg drar? Bare tanken får meg til å grine som en foss. Det kan ta lang tid før jeg får se igjen noen av dem. Hva med de menneskene jeg kanskje må utelukke å ta med videre hvis jeg skal klare å leve livet mitt? Den tid, den sorg, og likevel tar jeg det på forskudd. Can't make it feel right, when you know that it's wrong...

Dette her blir så rart...

FOR OG IMOT

2009-07-27T11:37:00.006+02:00

Jeg holder på å gjennomføre "Partitesten" på TV2.no sine nettsider. Noen av alternativene er selvskrevne for mine egne meninger og jeg kan ta standpunkt i de fleste påstandene. Jeg er for eksempel:

MOT at 16-åringer skal få stemmerett.
Jeg syns ikke at en 16-åring skal ha muligheten til å være med på å påvirke hvordan landet skal styres i form av stemmerett. Jeg tror heller ikke at en 16-åring sitter på nok kunnskap til å kunne vite 100% sikkert hvordan de ønsker at Norge skal være. Selvfølgelig finnes det unntak, men jeg vil påstå at de fleste på denne alderen enten gir fulle faen eller stemmer "bare for å stemme."

MOT gratis utdeling av heroin til narkotikamisbrukere.
Etter mitt syn, er ikke dette løsningen på problemet. Enkelt og greit.

MOT at sidemål skal bli valgfritt.
Nynorsk er like mye skriftspråk som bokmål. For å bevare det norske i størst grad mulig, burde nynorsk være en del av den obligatoriske skolen. Jeg er også mot at barna skal tilbringe hele dagen på skolen, at foreldre skal ha mulighet til å åpne privatskoler, og at 5. klassinger skal ha karakterer.

MOT at kirkeasylanter skal sendes ut av landet.
Når vi har tatt dem inn i landet, kan vi for faen ikke sende dem tilbake til landet de flyktet fra. Jeg sier ikke at vi skal ta hele Afrika inn i landet vårt, men det går an å begrense og kontrollere antallet og tenke konsekvent før vi tar andre mennesker inn til Norge. De trenger et nytt liv og en ny start, og å sende dem tilbake til et sted hvor krig og sorg regjerer, er umenneskelig.

MOT politisk reklame på TV.
Trenger jeg å si hvorfor? Greit nok, folket trenger å bli informert, men det politiske presset blir likevel stort nok foruten. De som ønsker å lære kan finne informasjon overalt i form av internett, aviser og radio. Det er ikke nødvendig å lage reklamer og sende i hytt og pine på TV.

MOT at Norge skal melde seg inn i EU.
EU løser ikke miljøproblemene. EU gir ikke fattige land sjansen til å etablere og utvikle seg selv. Norge kan risikere å bli mindre selvstendig og stå i fare for å miste flere særpreg som gjør at Norge er Norge. Dessuten hater jeg tanken på at krona skal byttes ut med euro.

MOT at butikker selv avgjør sine egne åpningstider.
Ærlig talt, til og med jeg som jobber i butikk og er full klar over hvor drepende det er iblant, men alle skjønner jo at vi ikke kan bestemme oss for vår egen lille åpningstid og forvente at samfunnet rundt oss skal fungere etter våre ønsker.

På den andre siden, så er jeg:

FOR bedre sykkelveier i byer.
Enkelt, vi slipper å ha de vasende midt ute på motorveien. Vi slipper også at mennesker som meg irriterer meg over dem hver gang de ikke gidder å ta til siden når det ligger 3984 biler bak.

FOR aktiv dødshjelp.
Dette kan høres forferdelig ut, og jeg vil selvfølgelig ikke at det skal innføres uten veldig tydelige rettningslinjer og grenser på hvem som kan få aktiv dødshjelp, og hvem som ikke kan. Jeg vet bare at jeg ikke ønsker å holdes i livet av en respirator eller leve videre når kroppen blir gammel og de fysiske utfordringene blir for store. Denne muligheten burde gis til de som lever et smertefullt liv, som eldre, og mennesker med påkjennende sykdommer. Ikke emoer og hormonelle fjortisjenter.

Jeg er for flere ting, men jeg er mer bevisst på hva jeg er imot. Derfor ble Nei-listen lengre enn Ja-listen.
Og ja, jeg fikk Senterpartiet, som alltid.

Hva er du for, og imot?

Two times left - it's a long way down

2009-07-19T16:42:00.003+02:00

Dårlig med blogging for tiden, av flere grunner, hovedsaklig fordi jeg velger å bruke tiden jeg har til overs etter jobb til sosialisering med venner. Now you know!

Igjen, det er ikke dét at jeg aldri blogger, for det gjør jeg faktisk. Jeg har loads and loads med dokumenter som bare ligger og venter på å bli publisert. Men, jeg kan ikke. Jeg kan ikke legge det ut - Det er for personlig, for rotete, og forstyrrende dypt. Jeg får ikke meg selv til å legge det ut på en åpen blogg som hvem som helst kan lese, jeg kunne like godt skutt meg i foten og revet ut høyre øye. Skjønner? Jeg vet at dere ville ha flere personlige innlegg, men dette er way over the hill. Og jeg har med vilje valgt å være litt blind på akkurat dette - Har dere ønske om tema, spør. Jeg skriver om nesten hva som helst, men føler ikke at jeg har noe igjen for å pønske ut et tema av egen initiativ og ikke få kommentarer på det. Jeg trenger noe spesifikt å skrive om. Og jeg kommer til å besvare alt i den grad det er mulig. Så bare kjør på.

Jeg har som sagt tenkt litt mer enn jeg burde, men det har gitt litt perspektiv. Og etter en samtale med Charlotte, har jeg funnet den ultimate løsningen på hvordan jeg skal løse bloggproblemet. Jeg var usikker først, men ser at det kan være verdt et forsøk.
Så jeg kommer til å opprette en ny blogg, som bare vil inneholde personlige innlegg. Here's the catch: den vil være lukket, og kun åpen for de som blir invitert. På den måten vil jeg ha lettere for å publisere innleggene for et publikum som faktisk er interesserte i å på, og jeg kan likevel hindre at hele verden leser meg som en åpen bok.

Det betyr ikke at det ikke kommer flere innlegg her, jeg skal fortsette med denne bloggen også. Det betyr heller ikke at jeg kommer til å droppe og poste personlige innlegg på denne, jeg skal også legge ut noen av dem her - om det er interesse for det. Men igjen, det krever at dere gir tilbakemeldinger. Jeg gir veldig mye av meg selv i de personlige innleggene jeg poster, og hvis jeg skal kunne fortsette med det, må jeg vite at dere tar imot.

Så hvordan vil jeg gjøre dette?
Jeg vil at alle som er interesserte i å lese på den andre bloggen, kontakter meg og ber meg sende dem en invitasjon til åpen tilgang. Jeg tror kanskje du må ha en egen blogg eller en google-konto hvis det skal gå an, jeg skal sjekke det ut litt nærmere når jeg får tid. Jeg velger å gjøre den lukket fordi at jeg føler at jeg har litt mer kontroll og dermed kan prestere litt bedre i det jeg skrever, og har overhodet ingenting med lesere og gjøre - Den begrensede tilgangen kommer ikke av at jeg er redd for at feil personer skal lese innleggene, for slike mennesker eksisterer ikke i slik grad for meg. Jo flere som spør etter invitasjon, jo gladere blir jeg. Det er bare at det er uønskelig fra min side at slike innlegg ligger åpne for alle.

Spør på msn eller send en mail til adressen som ligger til venstre i menyen.
I frykt for å ikke gjenta meg selv: Jo flere som spør, jo mer glad blir jeg. Derfor forventer jeg at dere som leser fast vil ta del i flere personlige innlegg, desto bedre: en ganske annerledes side av myself. :)

xoxo

Hva som helst - så lenge du er lykkelig...

2009-07-14T00:51:00.004+02:00

Av og til, skremmer jeg meg selv. Jeg snakker om min egen beherskelse. Hjernen min, om du vil, den blir nesten... borte. Ikke misforstå, den er jo fremdeles der, funksjonabel i den grad det er mulig, jeg mener at alt blir litt mer... flytende. Jeg kan ikke tenke. Jeg burde ikke tenke, det villeder meg og gjør meg usikker, jeg liker ikke å tenke. Nei, det betyr ikke at jeg snakker fra hjertet 24/7, for det gjør jeg ikke, men av og til, så tar bare hjertet helt over. Det er ingen hjerne, ingen hemninger, ingen grenser, hjerte only. Det varer ikke lenge, men jeg glemmer at det skjer. Jeg glemmer hva jeg har sagt og gjort like etter øyeblikkets avrunding, og alt som engang var der, settes tilbake i det gamle perspektivet, hvor samtalen er den samme gamle. Dette skremmer folk. Og det skremmer meg selv litt. Kanskje litt mer enn det burde. Som her.

Jeg har ikke hatt god tid i det siste, men jeg har tatt meg god tid, tid til å finne de øyeblikkene ved meg som gjør at andre gir meg et nytt øyekast, noe som gjør at de fanger opp en eller annen detalj som gjør at de ønsker å se mer. Oppleve mer, høre mer, si mer, alt som vil legge grunnlaget for en videre vei, noe som kan bygges ut og huskes på. Å trekke frem de trådene som gjør at jeg har de vennene jeg har. Finne egenskapene som skiller til og fra. Jeg ser det ikke. Jeg finner det ikke, det er ikke der, er jeg fremdeles blind?

Jeg vil at det skal ta slutt, jeg vil ikke tenke, men hvis jeg må, så vil jeg tenke tilbake og kunne huske de gode og fine stundene, og ikke tvilholde på den blodige realiteten som jeg så indelig godt visste alltid lå der.
Og jeg vil, men jeg kan ikke, glemme.
Jeg vil gjøre det som må til for at det skal fungere etter eget ønske, men jeg vil ikke tenke tanken på å være sårbar og åpen, jeg vil være naiv, jeg vil være dum, jeg vil være lettlurt og tro på meg selv når jeg sier at det faktisk er så enkelt som det virker som. Jeg skulle av hele min sjel ønske at jeg, bare for et sekund, kunne la meg selv gjøre løgn til sannhet, bare for å unngå og drukne i et hav av ubesvarte spørsmål.

Men jeg ønsker også, av hele mitt hjerte, at jeg hadde stolt på meg selv, meg og mine egne ord, da tvilen inntok meg. Og jeg beklager på vegne av hele meg, at jeg lot meg selv se scenen, selv etter at teppet gikk ned. Tro meg på mitt ord når jeg sier at ingen, ingen, er så lei seg som meg, for at det gikk som det gikk. TRO meg, når jeg sier at jeg hadde gjort hva som helst for å slippe å tenke de tankene jeg gjør, hver morgen rett etter at jeg våkner, og hver kveld rett før jeg sovner. Bare noen få sekunders svakhet, som skaper grunnlaget for hver eneste dag, og hver eneste natt, den røde tråden, som aldri lar meg glemme at tross dine store ord og løfter, tross alle gangene du lovte på tro og ære, så tok det deg ikke engang to sekunders sørgetid å erstatte meg med en annen.
Tro meg når jeg forteller at kombinasjonen mellom sorg og sinne rammer alt jeg ser på, tenker på og snakker om. Overalt. Så, tro meg når jeg sier at det største tapet ligger hos meg.

Men det er noe du aldri vil kunne forstå..

Confession #1

2009-07-14T00:00:00.004+02:00

JEG HATER DET FAKTUM AT JEG BRYR MEG OM DEG,
MER ENN DU BRYR DEG OM MEG

Det skremmer meg at jeg er villig til å ofre min egen lykke til fordel for din.
Jeg vil at det skal ta slutt.

LONELY

2009-06-18T18:39:00.008+02:00

Den siste uka har jeg vært meget opptatt med opplesning og gjennomføring av eksamen, etterfulgt av opplæring i ny jobb. Eksamensdagen gikk OK, og jeg fikk en 4'er på vitnemålet. Noe jeg er helt gjennomsnittlig fornøyd med. Jobben går også greit, og etter to lange opplæringsdager har jeg en viss peiling på hva jeg kan forvente fremover.
Ja, jeg skal tilbringe hele sommeren med å kreve legitimasjon av smårips. Dessuten skal jeg pugge, lære og drømme om PLU-koder. Can't wait.

Uansett, da jeg kom hjem igår, fikk jeg en meget pleasant suprise!

T-skjorter, ipod shuffle, klistremerker, "Yes Man", "Two and a half men season 5", "Falcon beach season 2", MTV limited edition genser, Hallelujah Vol. 2 + noen nøkkelringer

Ellers? Jeg tvangsfôrer katta med seigmenn, for å hindre ham i og fortære en pyntekylling. Med andre ord, jeg er alene hjemme. Party on the floor! Eller ikke. Jeg har vært alene hjemme siden mandag. Foreldrene mine er i Oslo, og kommer hjem ikveld. Trodde aldri jeg skulle si det, men det er faen meg på tide. Jeg er seriøst dødsensom akkurat nå, og det føles veldig unaturlig at ingen av dem er her og irriterer vettet av meg. Det har vært så ille at jeg har vært på gråten og fått tårer i øynene de gangene mamma har ringt, da er det ille! Til mitt forsvar, så tror jeg det har en sammenheng med at jeg savner kjæresten min ille mye, og jeg gruer meg veldig til avslutningen med klassen. Tiden har gått så sinnsykt fort, tre år med den fantastiske gjengen har gått, og nå skal våre veier skilles. Det er ikke vits i å prøve å skru igjen sippekrana engang, den kommer til å gå konstant hele mandag. Men før det, skal jeg være sammen med venner og kjæreste i helga. Og jobbe.

Nei, nå som dét er ute av systemet, er jeg ti ganger mer ensom, og livet mitt føles litt mer miserabelt. Det betyr at jeg må lese på FML og le. Etterpå kan jeg rydde og vurdere å ta en treningsøkt med god samvittighet! Åh jesus, katta holder på å velte stolen.

xoxo

Herregud!

2009-06-14T11:57:00.003+02:00

Ja, jeg lever fremdeles, det var egentlig dét jeg skulle informere dere om. Heldigvis klarte jeg å finne en tilføyning! Så, here goes.

Jeg fant ut at jeg skulle legge meg i riktig tid igår kveld, siden jeg har eksamen imorgen, så jeg ville få mest mulig utav dagen i dag. Dere henger fortsatt med? Kult, uansett, det var plana. Dere har sikkert allerede skjønt at det ikke ble slik, siden jeg har valgt å fortelle om det, og det har dere helt rett i. Vel, jeg gjorde i alle fall mitt for å gjennomføre dette, så jeg såg ferdig South Park episoden, og fant senga. Nå skal dere høre her altså! Det har seg slik at jeg har fått meg en ny gangster-nabo. Misforstå meg riktig, jeg har ikke noe imot gangstere rent overfladisk, det får bli deres valg om de velger å kle seg som noen idioter og høre på yoyo-musikk. MEN, jeg har noe imot det når det går utover meg. Noe det gjorde i aller høyeste grad i natt. Jeg kan jo meddele at jeg er mer søvnløs enn vanlig, men det fine er jo at idiotene utenfor vinduet mitt har fullinformert meg om hvor kult det er med hasj og paperboys. Beklager at jeg ikke griner av glede, men jeg er stort sett opptatt av andre ting klokka 03:00 om natta! Ja, de holdt på fra klokken var fra rundt 22:00 og frem til - hold dere fast - 06:00. Åtte jævlige timer der folk KONSTANT oppholder seg nedenfor vinduet mitt og snakker høylytt om privatlivet sine. De andre stalker-naboene mine får en fin sladderuke hvis de fikk med seg like mye som jeg gjorde. Og det er ikke det verste. Jeg mener... Musikken. Holy mother of God! Når lydnivået er så høyt at jeg hører det GJENNOM gulvet og puta mi, da må de faen meg være døve i første etasje! Og hvis dere tror at dét å høre på Rihanna gjennom åtte timer gav meg sterke intense følelser, så gjetter dere helt riktig. Det var verre enn lydnivået på festene til Simen som bodde der før + bilalarmen som regelmessig tar av midt på natta + den lille jævelungen som spiller basket på andre siden av gata klokken 06:00 på morningen. Jeg ville bare dø!

Etter hvert fikk disse tafatte idiotene snusen i at de hadde prestert å vekt de andre naboene omkring her. Ikke at dét er noen prestasjon, men i kveld synes jeg faktisk at de kunne tatt affære tidligere. Jeg mener, kom igjen da - Rihanna?! Uansett, disse naboene har nummeret til politiet på hurtigtast på mobilene sine, og noen måtte åpenbart ha kontaktet Mr. Yo-gangster og bedt dem redusere lydnivået - for etter dét var de stakkars naboene samtaleemnet utenfor vinduet i en drøy halvtime. Etter hvert surret de hjernecellene sine sammen og fant ut at det beste alternativet var å stikke til helvette vekk fra åstedet. Her må jeg bare si gratulerer, og det var faen meg på tide.

Nå tror dere at jeg har brukt hele natten på å lime meg fast til veggen under vinduet med vilje i håp om å få med meg siste nytt på gangsterfronten. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg faktisk gikk så langt om å lukke vinduet en periode, så høylytte var de! (Det er et ganske drastisk tiltak fra min side, for det betyr null luft).

Så nå er klokken 12:25, og jeg er fremdeles i zombie-status. Kjære jævla gangster, jeg håper av hele mitt hjerte at du har klart å yo'e deg inn på bloggen min og at du leser dette her. Kan du være så snill å skru ned Rihanna-CD'en din og holde drugdealerne dine innendørs neste gang du skal ha hasjparty? Hvis ikke, skal jeg personlig sørge for at du får taket i hodet neste gang, evt. flytte tilbake til Kristiansund og bråke vettet av meg under din eksamenstid - bare for din skyld. =)
Klemz, Stine.

Ooog nå skal jeg fortsette med eksamensforberedelsene. Fyfader, dette blir like produktivt som etter at jeg fikk ADHD i går kveld. Lol!!!

xoxo ;*

Fin helg!

2009-06-11T23:39:00.010+02:00

Fyfaen, jeg har akkurat brukt 2 x 60 min på å finne ut hvordan jeg skulle kvitte meg med en jævla spiderman. Jeg glemmer hvor redd jeg er for dem fra gang til gang. Frees!

Anyhow, norsk muntlig it is, then. 1800-1870. Romantikken, Wergeland, Welhaven, alt det der. Nå skal jeg ikke legge skjul på at det kunne blitt verre, men det er fader-i-meg ikke lett dette her heller. Det er mye relativt tungt stoff, ikke nok med dét, men jeg har virkelig ingen anelse om hvilken ende jeg skal begynne i. (Ikke prøv og vær festlig med kommentarer som "Hehehe du kan jo begynne på 1800-tallet", det er bredere enn som så!)
Meget skeptisk til dette her, jeg er jo forvirra som en flue i en mixmaster fra før! Begynner nok å innse at å komme opp i norsk egentlig var mer ønsketenkning til fordel for politikken, type last restort, hvis dere skjønner. Heldigvis begynner ting å falle litt på plass nå. Så, dette betyr at jeg kommer til å ha fin, lang date med norskbøkene, masse søte dikt og halvnorske tilbakestående tekster denne helga. Can't wait!

Forøvrig ser helgen da slik ut:

Jeg vet du er misunnelig, kom ikke og fortell meg noe annet. Pokémon blir foreløpig lagt på hylla til fordel for disse kjekkasene. Jeg er så nyforelsket, dere aner ikke. Ja, jeg vet du skulle ønske at du var meg, og nei, jeg skal IKKE ut i helga. Prioriteringer, kjære lesere, prioriteringer!!!!

Klemz!

Challenge

2009-06-11T12:59:00.012+02:00

A picture of you truly being yourself:

A picture of you showing off a new haircut/color:

A picture of a time in your life that's over, but you wish it wasn't:

A picture of you with someone you love:

A picture that describes how you would like to spend every day:

A picture that makes your heart smile:

A picture of one of the best nights of your life:

A picture that makes you feel loved:

I tell you what!

2009-06-10T14:22:00.003+02:00

I dag våknet jeg og hadde 'Velvet - Fix Me' på hjernen. Det var særdeles smertefullt og demotiverende.
Nok om dét - Eksamensperioder er noe av det teiteste jeg vet om. Hvorfor? Fordi alt skal være såååå "organisert" og "gjennomført", men er det dét? Så aldeles ikke. Dessuten blir jeg så jævlig filosofisk av det, og det er slitsomt! Men tro det eller ei - midt oppi alt dette, har jeg har klekket ut en teori!

Som tidligere nevnt har jeg tusset rundt og gjort noen desperate forsøk på å forberede psyken min på at jeg skal opp i politikk. Vel, det var frem til logikken tok over. I går kunne vår kjære politikk-lærer fortelle at hun ikke vil være tilstede på fredag, noe som igjen betyr at vi ikke kan bli trekt opp den dagen. Dette minsker sjansene en god del. Så kan vi legge til at hun har sluttet å levere ut oppgaver i hytt og pine. Det skumleste er kanskje at hun ikke lengre er nazi på fraværet. Jeg kan også tilføye at hun har sluttet å nedlegge veto! Kort konklusjon: Hennes rolige holdning tilsier at det ikke blir noe politikk muntlig. Nå som jeg hadde begynt å bli komfortabel med det. Grh!

Jeg kunne jo ikke la meg stoppe med et wakeup call som dette, så jeg fortsetter å filosofere i samme retning. Nå er det altså historie, norsk, ledelse, religion og musikk i perspektiv som gjenstår. Av disse, er frykten størst for den siste - som også virker til å være den jeg mest sannsynlig kommer opp i.

Så. Etter intensive gymtimer med fotball og volleyball. får vi fri. Vi har ikke mer skole før vi blir trekt opp i eksamen, hvilket betyr at jeg og alle andre som venter, må møte opp på skolen 10:00 og 14:30 hver dag frem til tirsdag, og bli trekt opp etter hvert. Med hensyn til trekkfagene, har jeg funnet ut at det smarteste er å deise ned på rævva og begynne å lese musikkhistorie, sånn for sikkerhetsskyld. Om jeg kommer til å begynne med dette om to minutter eller om to år får bli en annen sak, men jeg burde vel gå for det første!

Hva har du kommet opp i?
Hva vil du IKKE opp i?

Kunsten å drepe tid og eksamenstrekk!

2009-06-08T10:23:00.005+02:00

Now well, eksamenstrekket har startet. Helt siden vi fikk beskjed om at en gruppe fra 3MU skulle trekkes opp idag, var jeg overbevist om at vi ville komme opp i Musikk i Perspektiv, men den gang ei. Jeg som har gått rundt og psyket meg opp på 2 dager med intens lesing og tolking av teite sanger, men neeida. Denne gangen var det dansegruppa, av alle ting, som kom opp. Det betyr at sjansen for at jeg kommer i politikk stadig øker. Og da, da dør jeg.

Det betyr at jeg, som alle andre, bare skal gå og vente på å bli trekt opp. Det kan være imorgen, det kan være på onsdag, det kan være på fredag, det kan være når-som-helst. Nå må dere ikke tro at jeg har planlagt å gjøre noe konstruktivt i mellomtiden, for det har jeg aldeles ikke! Derfor er jeg på jakt etter et nytt tidsfordriv som jeg kan drepe skoledagene med, vi kan jo ikke ha noe av at jeg følger med på undervisningen, eller verre, kjeder meg i timene, eller hur?!

La oss oppsummere min innholdsrike fortid i denne sammenheng. Jeg er lei av Bubbleshooter, ikke bare fordi jeg suger i det, men det er jo så pokkers meningsløst! Også har vi jo Gemcraft, som jeg eier ganske heftig i, men som jeg desverre ikke har klart å utvikle elskverdige følelser for. Ellers har vi jo Super Stacker 2, som må være spillet i mitt liv, helt ærlig. Jeg mener, hvis Super Stacker hadde vært et fag, så hadde jeg hatt både 6, 7 og 8 på vitnemålet mitt. Derfor har det uheldigvis også blitt veldig kjedelig, og jeg føler igrunn at Super Stacker ikke lengre tilfredsstiller mine behov. Vi har jo Sonny 2 også, som er helt OK, men altfor kort.

Jo, alle disse spillene er fine flørter, men som sagt - ingen potensielle livsledsagere. Men så, begynte jeg å tenke utenfor boksen. Det gikk opp for meg at jeg har hatt et intenst, men samtidig turbulent forhold, til et spesielt spill. Vi har med andre ord vært litt av og på, og det er nok jeg som har vært utro, siden jeg har erstattet det med andre tidsfordriv. Jeg angrer og kryper til korset, og vi ble enige om at vi skal gi det et nytt forsøk. Jeg har insett at dette måtte være the one!

Så, mine nusselige lesere, skal jeg og Pokémon atter en gang vandre hånd i hånd! Det blir et åpent forhold uten forpliktelser, bare koz og klemz.

Hva gjør du for å drepe tid?

Kunsten å blogge personlig

2009-05-27T14:23:00.003+02:00

Jeg har tenkt en del på hva som må til for at jeg skal klare å blogge ordentlig igjen. Jeg har ikke funnet ut noe særlig, men jeg satt og så igjennom alt jeg har skrevet opp igjennom tidene. Alt jeg har skrevet, alt fra dikt til noveller, har engang vært en tanke eller en følelse som jeg har bygd videre på. Nei, jeg kommer ikke til å blottlegge meg ved å publisere en hel stil, men heller et veldig kort utdrag av en lengre engelskstil. Det er ikke spesielt bra, og engelsken suger sikkert heftig, men det får heller være - men fra mitt ståsted, så er dette så personlig som jeg kan få til akkurat nå. Nå kan dere lure! Anyhow:

"What about you? Who are you?", she suddenly asked. For the first time during the conversation, he seemed a little insecure, as if he didn't expect her to ask such a question. He sat up and gave her a calm look.
"Right now?" se asked. Wasn't it obvious? "Just about now," she answered, determent not to break the eyecontact, despite the circumstances. A few seconds passed, he didn't say anything for a while, until he sat back at the couch and looked down for a moment. "Right now I'm that guy whose sitting next to you in this couch," he smiled at her. She couldn't let this go. "Then what are you?" she asked, nearly before he got to finish his own sentence. He didn't spend much time to figure out what to say, he just kept smiling at her, as if the answer was right in front of her.
"Lucky."

Setter stor pris på tilbakemeldinger. Som sagt - jeg er klar over at det er veldig kort, det er bare et lite utdrag. Resten av historien er min lille secret... Inntil jeg bestemmer meg for noe annet :)

xoxo

Allright.

2009-05-26T14:54:00.007+02:00

Trodde aldri jeg skulle si det, men jeg har faktisk uvanlig store problemer med å uttrykke meg skriftlig om dagen. Dere tror sikkert at jeg ikke blogger fordi at jeg ikke gidder, men det er faktisk ikke tilfellet. Jeg har skrevet flere innlegg, men resultatet blir alltid at jeg ikke mener at det er bra nok til å kunne publiseres. Sier ikke at det ikke er godt nok for dere, men det er ikke godt nok for meg. Dette har så og si aldri vært et problem før nå, jeg aner ikke hva det kommer av eller hvorfor det er sånn, men vi får satse på at det går over om ikke så lenge.
Skal prøve å gjøre noe med layouten og designet. Dere har kanskje ikke lagt merke til det, men det er lagt ut en navigasjons-link til venstre, hvor jeg har lagt ut noen linker til andre blogger. Si ifra hvis du føler deg glemt.

Ellers fullførte jeg 1/4 eksamner i går, norsk hovedmål, og i morgen er det trekkfag, altså norsk sidemål. Satser på å unngå og skyte meg i foten denne gangen. Vi har fått fri onsdag, torsdag og fredag i neste uke. Det er også knapt en uke til pianoeksamen. Tss..

That's all I got. later.

Crazier, crazier, crazier...

2009-05-25T18:40:00.009+02:00

Baby you've shown me what living is for, I don't wanna hide anymore...

Heian og hå!

2009-05-18T16:12:00.005+02:00

Dere trodde ikke jeg hadde dødd vel? Neida, har bare hatt mye og gjøre.

Akkurat nå har jeg akutt ADHD, konsentrasjonsvansker og ekstremt dårlig fokus på ting (les: religionsoppgaven) jeg egentlig burde gjort. Nei, jeg har ikke fått meg selv til og åpne word-dokumentet og begynt (les: fortsatt) med religionsoppgaven som skal leveres i morgen tidlig, nærmere bestemt klokken 10:00. Jeg har åpenbart allerede bestemt meg for at jeg ikke kommer til å få gjort noe anstendig på det før langt-på-natt (les: klokken 04:00). Derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe saklig (les: alt annet enn religion), eller, noe som er litt mer konstruktivt enn å ha... ADHD. Og nei, jeg har ikke ADHD til vanlig, jeg utviklet det nå nettopp!

Ja, jeg kom opp i eksamen, Norsk Sidemål, skriftlig. Heldigvis. Hvis ikke, hadde jeg sikkert brukt dagene mine på å lage en potensiell gravplass i blomsterbedet med gaffel, og brukt nettene på å gråte meg i søvn! Nå må jeg nok en gang meddele hvor skamheldig jeg har vært på disse eksamenstrekkene opp igjennom årene. Gjenstår bare å unngå MUP og politikk på muntlig nå, så blir det bra detta herran her!

Jeg har også fått arbeidslisten for de to første ukene på min nye sommerjobb, hurra! 8/14 dager er en lovende start, enda større er gleden over at jeg får jobbe med Eva ved min side! Nei no asså, begynner å tro at de høyere makter nesten liker meg litt!

HEISAANN, That 70's show jo! Så fint, religionen min går jo ingen steder. Klokka, derimot.......

Ja, voten. Den er stengt, lol. Dere har talt, jeg tror ikke jeg trenger flere pekepinner på hva dere vil ha, nu skal jeg bruke litt mer fokus på å innrette meg deres ønsker!

Klemz!

10 unødvendige fakta

2009-05-02T13:41:00.026+02:00

Nåvel, everybody's doing it, og siden jeg ikke kan motstå gruppepress, så må jeg også.

1: Av en eller annen merkelig grunn, får jeg alltid brune øyne på bilder. Dét er i og for seg greit - hadde det ikke vært for at de er blå-grønne hver gang jeg sjekker i speilet!

2: Jeg har alltid vært styrt av prinsipper og rettferdighet, still going strong. Med andre ord - Rett skal være rett. Jeg gjør skjelden unntak.

3: Dere vil aldri oppleve at jeg poster et innlegg med tittelen: "Dette har jeg på meg i dag:", etterfulgt av et bilde av dagens outfit. Aldri.

4: Antall mennesker jeg stoler 100% på kan telles på én hånd.

5: Når folk skriver til meg uten å bruke tegnsetting og store bokstaver der det skal være, slutter jeg og lese. Øynene mine vil ikke se mer, og min indre perfeksjonist dør. Likevel har jeg en intern greie med noen få utvalgte mennesker som gjør at denne type kommunikasjon blir en fryd!

6: Jeg elsker Westlife og A1. Bare le, det er faktisk sant! Dette minner meg også på at folk har vanskelig for å se forskjell på når jeg snakker sarkastisk og når jeg snakker seriøst, men det går heldigvis fort over. Her er et godt eksempel på gjennomført sannhet. Two in one, nå var dere heldige her!

7: Jeg er ekstremt facinert av krokodiller og alligatorer. Beklager, facinert var en underdrivelse - jeg elsker dem, ja, det er akkurat det jeg gjør.

8: Jeg har verdens beste kjæreste, og verdens beste venner!

9: Jeg kan ikke fordra at folk går rundt og skal bære på meg. Jeg har vært meget flink til å advare på forhånd, men desverre lærer folk aldri. Under slike hendelser får folk ofte oppleve at jeg biter. Hardt =)

10: Jeg kan ikke fordra msn-smileyene "(a)" og ":p". Om jeg bruker dem, er det for å være grusom mot dem jeg snakker til, eller for å fremstå som totally retard. Skremmende nok ser det ut til å fungere hver gang!

Nå orker jeg ikke å pønske ut flere, håper dere har lært litt. I følge avstemningen på siden her, har jeg visst en del dype og sensuelle lesere. Det betyr at jeg må tilfredsstille deres behov og poste flere personlige innlegg!

xoxo

Russ 2009, ny avstemning, savn

2009-04-30T14:19:00.015+02:00

Jeg må bare innlede innlegget med å fortelle at klassen har vært fulltallig i dag! Ja, dere hørte meg, 22/22 elever var tilstede. Ikke hele dagen, riktig nok. Dere har sikkert allerede skjønt at dette er en sensasjon uten like, med tanke på at vi sjelden er over 15/22. Hurra 3MU.

Allright, i kveld starter russetiden. Store deler av skolen har allerede begynt, mange har allerede flyttet inn i russebuksene sine. Det blir sikkert bra. Personlig vet jeg ikke hvordan det kommer til å gå med henhold til alt annet som i privastlivet mitt akkurat nå, det føles skikkelig feil og malplassert, men jeg håper at det skal begynne og løse seg om kort tid. Jeg ser at dere har ønsker om flere personlige innlegg, men dette her blir litt for personlig til at jeg kan tillate meg selv å inkludere dere i det. Derfor har jeg også ikke blogget noe særlig i de siste dagene. Det er ikke den type news man egentlig vil vite og bable videre til andre om. Beklager, jeg lover og ta det igjen siden.

Det ligger en vote til venstre her. Jeg vil anbefale dere til å benytte sjansen til å forme det jeg skal skrive. Ikke bare fordi jeg ikke eier fantasi eller initiativ til å pønske ut noe anstendig og blogge om nu, men også fordi at det faktisk er dere som skal lese dette her. Hadde jeg vært deg, ville jeg ikke satset på at jeg like demokratisk om noen uker! Så, gjør det dere kan best og bidra mens dere faktisk kan, før jeg inntar min diktaturiske holdning og begynner å blogge om mote, hårstrikk og asfalt. Ikke glem at dere kan krysse av på flere av alternativene!

I kveld skal jeg gjøre et tappert forsøk på å drukne mine sorger og bekymringer med mine kjære medruss. Ikke tro jeg er optimistisk nå, men jeg ser faktisk frem til å kunne tenke og fokusere på andre ting.
Heldigvis har jeg også noen fantastiske mennesker i livet mitt som gjør at jeg alltid husker at sola alltid skinner - selv på tunge dager bak grå skyer. Jeg kan også tilføye at jeg savner verdens beste kjæreste litt... mye... veldig.

Jeg skal også tilfresstille deres behov for bilder. Så, du som har stemt på bilder, vær stolt, se så snill jeg er. Ja, gjør det. Her får du et bilde.

Dette bildet er fra i fjor sommer, da jeg var

i Kypros. Nei, jeg savner det ikke, jeg deler det med dere fordi det er pent. La oss folde hendene og be for at det blir noen litt mer saklige bilder i fremtiden, jeg må bare huske å ta med meg kameraet rundt omkring.

Bildemappene er litt utdaterte, you see.

~ xoxxxo

Jeg bare spør...

2009-04-28T23:44:00.005+02:00

Sleep tight.

Update!

2009-04-23T21:34:00.004+02:00

Ja, det har skjedd en del siden sist, så jeg skylder dere vel en oppsummering av det viktigste!

Allrightie. Jeg har kommet inn på Securitylinja på Fredly, som ligger litt utenfor Trondheim. Der skal jeg tilbringe det neste året, noe jeg tror blir hinsides gøy! Det innebærer blant annet vekteropplæring, kriminaletterforskning og opptrening i Grad Canaria. I praksisen har de tidligere vært utplassert på Gardermoen, på konserter og visstnok på en Rosenborg-kamp i Champions Leauge! Vet ikke om det er dette jeg vil vie livet mitt til, men det finner jeg mest sannsynlig ut etter å ha fullført året. Skulle jeg være så heldig, kan jeg gå rett ut i jobb etterpå. Excellent!

Så til det som kanskje interesserer de fleste, inkludert meg selv. Kjærlighetslivet mitt tok en uforventet helomvending for rundt 2 måneder siden, nærmere bestemt på en tilfeldig fest, ganske sent i februar. Det har fremdeles ikke gått opp for meg hvordan eller når, ikke hvorfor heller, for den saks skyld. Det bare ble sånn, noe jeg per dags dato er utrolig glad for. Tiden gikk, og på litt over en måned klarte min utkårede å overbevise meg om at det er verdt og gjøre et forsøk. En sensasjon uten like, om jeg må få si det selv, jeg er ikke så lett å overbevise! Så, for litt over to uker siden, eller 5. April om du vil, ble vi sammen! Og nei, han har ikke tatt til vettet og stukket av enda, lulz! Jeg er veldig glad, veldig forelsket og har det veldig fint i hans nærvær : )
Så, Yngve, jeg er utrolig glad i deg <3

Jeg kommer helt sikkert tilbake til dette senere, med et litt mer gjennomført innlegg. Det har seg slik at jeg har fullført verdens teiteste ledelse-oppgave i dag. Det plager meg litt at jeg faktisk ikke er sikker på om jeg har skrevet 10 sider med bullshit eller ikke, men det vil vise seg. Jeg er ikke spesielt gira på å forberede kildekritikken til politikktentamen som er i morgen heller, heldigvis er hjernen min så treig at den ikke får med seg at den egentlig ikke gidder å gjøre det, derfor gjør jeg det, selv om jeg egentlig ikke gidder. Nei, ikke spør...

Hva er det viktigste i livet ditt på nåværende tidspunkt?

LAT OSS VÆRA RETARD!

2009-04-22T16:46:00.005+02:00

Jeg blir så satans provosert av enkelte mennesker. Jeg mener, det må gå an å tenke seg om to ganger før man åpner kjeften sin. Man skulle i hvert fall tro det. Om ikke annet, så skulle det være mer enn nok gjennomførbart å lese over det man skriver før man poster noe offentlig. I alle fall hvis man er 25 år. Er det virkelig for mye å be om?

Jada, vi vet alle hva som har foregått på Paradise Hotel [TV3] de siste dagene. Lene Sortevik, som lenge har vært betraktet som en av de mest oppegående og smarteste menneskene på Paradise, mistet store mengder med respekt Norge rundt etter å ha skjelt ut en annen deltager i fylla. Veldig barnslig, jeg er helt enig i det. Veldig unødvendig også, det er det ikke tvil om, og det er sikkert jenta fullstendig klar over selv. Nå har det seg dessverre slik at det finnes en del overengasjerte mennesker her i landet, og i dag kom jeg tilfeldigvis over en sånn en. Et stakkars patetisk menneske som har krøpet fra hat-gruppe til hat-gruppe for å oppfordre folk til å skjelle ut Frøken Sortevik på Facebook. Han hadde følgende å komme med:

(Jeg vet at det er vanskelig å lese det som står. Trykk på bildet for å forstørre!)

Spørs om det ikke er Mr. Perfect som er ute og henger ut folk man ikke kjenner!? Selvfølgelig går det an å beklage seg dagen etterpå om det er så. Stakkars fyr, jeg må personlig innrømme at jeg er imponert over at han har klart å stave ”kanskje” riktig. Etterpå gav jeg profilen hans en snarvisitt. Jeg døde litt på meg, for det viste seg at dette mennesket er født i 1985. I en slik alder vil man jo helst forvente at man har nok iQ til å tenke seg om før man slenger med kjeften, men den gang ei. Jeg døde mer på meg da jeg fikk se gruppene han var medlem i. Det så sånn ut!:

Vi som HATER LENE!!!, Nanna og Karita på Paradise Hotel!, Nanna, Lene og Karita må være de mest patetiske på Paradise Hotel!, Stem frem norges største bitch? (paradise lene), FOR ALLE OSS SOM HATER LENE I PARADISE!, lene "lazy eyes" @ paradise er lite hyggelig

Intuisjonen min forteller meg at noen tar Paradise Hotel litt mer seriøst enn de burde, men hva vet vel jeg? La oss innføre dødsstraff for å drikke oss dritings og gjøre dumme ting i fylla!!! Now well, dere kjenner jo meg. Selvfølgelig måtte jeg svare! Og det kan du lese om her. Jeg må tilføye at herren som skrev innlegget på printscreenet ovenfor, slettet det etter å ha lest tilbakemeldingen min.
*sukk* <3>

HEI btw, jeg har ikke blogga på hundre år! Gi gjerne feedback på layouten og alt det der, det setter jeg pris på. La meg understreke at jeg er fullstendig klar over at headeren er for bred, skal gjøre noe med det når jeg gidder. I dag har jeg hatt tentamen i Musikk i Perspektiv, og jeg er fremdeles i ekstase fordi jeg av en eller annen merkelig grunn klarte alle lytteeksempel-oppgavene. Nå, politikktentamen next. Gleder jeg meg? Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Det kommer et litt mer oppdaterende innlegg siden, nu skal jeg nemlig gjøre de søte leksene mine!

Hva syns du om Paradise Hotel?

ALLRIGHT

2009-03-10T12:42:00.002+01:00

Oppsummering. Igjen.

- En del av klassen har fått russenavnene sine!
Mitt ble "Nettby," hovedsaklig på grunn av at det er av mine større fritidsprosjekter i skoletiden. Jeg begynner også å bli ganske berryktet for min kjære "wall of shame!" :D
Den kan du se her.

- Tentamen i piano,
er like rundt hjørnet, nærmere sagt 31. Mars. Jeg er seriøst nødt til å komme meg gjennom de satans sangene og få det unnagjort, eventuelt satse på at jeg er heldig og dør før datoen inntreffer. Jeg tror jeg går for det første!

- Jeg blir snart 19,
og dét skal merkes! Så hvis du er en av mine bedre venner eller god bekjent, sett av 4. April og følg med på Facebook!

Og btw, jeg har fått influensa. IGJEN. Currently sitter jeg og Christer og syns alvorlig synd på Linni Meisters fremtidige avkom. Resten av dagen skal jeg bruke på å poste et litt mer saklig innlegg, og forberede prøveeksamen i historie, som jeg skal ha på fredag. Åh, som vi elsker lærere som finner ut at, "HEISANN, nå skal dere lage en presentasjon som dere skal fremføre om en uke, for jeg driter i at dere har 3874 særmener å ta hånd om!" Jeg har også intensjoner om å drite i å være syk mer og bli frisk til helga, sånn at jeg kan sosialisere meg med gamle og <3nye kjente :)

Helga var forresten litt mye epic fail, og nå husker jeg plutselig hvorfor jeg har unngått å presentere de nyere vennene mine for familien min. Herregud. MEN nå er det over with, og det kunne vel egentlig vært verre. Øhø..
Men nu har jeg da piano.

Bloggez!

Fy flate, jeg tror jeg omkommer.

2009-02-22T12:37:00.004+01:00

Jeg gjorde mitt livs nest største feil for noen minutter siden. Det begynte så uskyldig med at jeg diskuterte HUFSA med noen. Dum som jeg er, måtte jeg selvfølgelig begynne å google det jævla utysket, noe jeg aldri skulle gjort. Bad Stine. Bad.

Uansett føler jeg at jeg må dele dette med dere, samme hvor forferdelig det er. Men for mine egne leseres skyld, skal jeg begynne litt rolig. Med et lite bilde, tenkte jeg, av ingen ringere enn Hufsa Herself:

Nå forflytter vi oss over på et annet bilde. Jeg oppfatter det som særdeles fryktinngytende.

Nå føler jeg at dere er klare for noe som er litt mer... visuelt. Men i denne filmen er det ikke bare Hufsa som er freakshow. Legg merke til Sniff rundt 02:20. Dette her ser dere på eget ansvar, hvis du først trykker "play", så....

Nå kommer den store finalen, skjønner dere. Hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt fikk meg selv til å skrive et innlegg om Hufsa. Jeg må nok en gang tilføye at dette er ikke for svake hjerter, tvert imot.
Jeg trodde jeg var sterk.......

Så, ladies and gentlemen, jeg gir dere:

HUFSA-LYDEN

Dette her SKAL jeg ha tilbakemeldinger på, så det er bare å få finger'n uttav rævva og kommentere.

NAKEN, NAKEN, RIST PÅ RUMPEBAKEN!

2009-02-16T22:09:00.004+01:00

Det ble ikke mange oppdateringer som ble gjort på layouten før jeg åpnet bloggen igjen!
For å være ærlig, så trodde jeg ikke at jeg hadde noen faste lesere i det hele tatt med unntak av 3-4 stk, men der tok jeg skammelig feil. Jeg har fått maaange spørsmål om hva som skjer med bloggen og hvorfor den er stengt, og det varmer mitt iskalde hjerte at dere liker bloggen, og at dere har savnet den.

Jeg ser også at bloggen min har havnet på blogglister til stadig flere bekjente og ukjente, veldig hyggelig! Dere har kanskje reagert på at jeg ikke har en slik liste, og grunnen til dette, er at "nettverket" mitt skal få sin egen side på Stine-K.com -domenet. Så til alle dere som linker til meg, jeg er dere evig takknemlige, og dere kommer til å dukke opp på der etter hvert, men som sagt - Ting tar tid her i gården.
Jeg skal selvfølgelig prøve å blogge litt oftere, og om litt mer relevante ting. Forslag motas med klemz og nuzz.

I dag har musikklinja hatt en liten fremvisning på skolen, etter å ha jobbet noen uker i ulike sammensetninger bestående av sang, piano, gitar, trommer og diverse andre instrumenter. Resultatet var både variert og bra, og jeg kan ikke si annet enn at årets førsteklassinger tydeligvis gjør instrumentleksene sine, i motsetning til visse andre, hosthostSTINEhost. Anyways, helt siden UKM var i byen, har jeg hørt noen snasne rykter om en meget underholdende og givende oppvisning fra Kjell Monsters Orchestra, bestående av 3MU1s egne sjarmører, Steinar, Christer, Per Erik og selvfølgelig IDOL-TIMIAN!!!111

Jeg har til og med filmet begivenheten, takktakk, jeg vet dere elsker meg. Dere kan takke meg ved å begynne å kommentere. Karma folkens.

Så here goes, Kjell Monster Orchestra - "Kle tå de", ("kle av deg" for dere som ikke skjønte dét).

KOMMENTER!

Back on track

2009-02-02T10:57:00.002+01:00

Endelig mandag. Trodde aldri at jeg skulle si det, men jeg må ærlig innrømme at jeg hvis hadde måtte være hjemme en uke til, så hadde jeg nok rett og slett dødd på meg. Mamma, du er best i verden, men du må fordøyes i moderate mengder!

I går gjorde jeg forresten det store av det store.
Jeg trodde jeg hadde lagt igjen nøkkelen til dagboken min. Derfor brukte jeg nesten 45 minutter på å bryte meg inn i min egen dagbok, uten hell.
Til slutt gir jeg opp. Og i samme øyeblikk ser jeg at nøkkelen, selvfølgelig, henger i smykket mitt.
La oss kalle det et Stine-moment. Flaut. Ehe.

Hva er det flaueste som har hendt deg?

Oh holy shit, that's fuckin' nasty!

2009-01-26T23:04:00.006+01:00

Kort oppsummering: Viruset har slått tilbake for fullt, igjen, og jeg har vært hos legen og fått streng beskjed om å stresse ned. Selv om vil alle vet at jeg aaaaldri i verden kommer til å klare og komprimere bekymringene og utfordringene mine, har jeg bestemt meg for å gjøre et overfladisk forsøk. Så jeg sitter/ligger nå her.

Så, hva gjør man når man ligger som en strandet hvalross i hjembygda med kronisk feber og hoster blod i ny og ned?
Youtube, sier jeg.

Denne gangen har jeg begitt meg ut på Reaction-klipp. For hvilken film, er irrelevant, det er bare pure ekkelt. Dere som "tilfeldigvis" har snublet over siden kommer nok til å forstå hva jeg mener. Min favoritt er forresten Reaction 2, men jeg vil anbefale dere å se alle. Og til den som lurte, ja, jeg kjeder meg. Anyways, la oss begynne med

Reaction 1, viser en stakkars soldat sin reaksjon på denne.. visuelle, forkastelige hendelsen som pågår på skjermen.

Reaction 2, tar rett og slett livet av meg. Jeg ler og ler. Jeg vet det er stygt av meg, men jeg kan ikke for det. Se selv!

Reaction 3. Hva kan man si? Jeg begynner å skjønne hvorfor gamlisene syns vi er håpløse. Stakkars mann!

Nytt Design

2009-01-19T22:39:00.004+01:00

TEST TEST

Jada, det begynner å bli bra nu.
Designet er fremdeles ikke ferdig, jeg bare orker ikke å gjøre mer nå.
Headeren skal byttes ut og sidemenyen skal mest sannsynlig fjernes.

Jeg vil gjerne ha kommentarer på dette før jeg publiserer det endelige resultatet.
Er det noe jeg burde tilføye eller fjerne?

Feedback please!

Update

2009-01-16T12:08:00.004+01:00

Jeg skal spare dere for tomme ord og løfter om at jeg skal blogge oftere, dere har hørt det før.

Kort oppsummering:
- Skole
- Sykdom
- Lekser
- Enda mer skole
- Sagt opp jobben

Ellers kan jeg oppdatere dere om hvor jeg er i prosessen.

Dere ser sikkert at det har skjedd ting med designet her, og dette er et midlertidig utgangspunkt. Med andre ord, det har begynt og skje ting. Og jeg holder fremdeles på. Mens vi er inne på det, så setter jeg stor pris på forslag fra dere angående design og innhold. Gode forslag kommer til og premieres, enten det gjelder ris og ros angående både hjemmeside og blogg. Dette kommer jeg tilbake til, siden jeg må etablere meg først.

Designet på http://www.stine-k.com/ har også gjennomgått store forandringer, men foreløpig også bare i design. Det skjer INGENTING med innhold før designet er på plass, the sooner, the better! Nå har dere faktisk sjansen til å være med på og bestemme hvordan det skal se ut, så siden jeg er så grei og brukervennlig som jeg er, anbefaler jeg dere til og utnytte sjansen. Det er ikke hver dag jeg er så snill.
Designet kan dere sjekke her, men kommentarene må postes som kommentar i dette innlegget.

I helga skulle jeg egentlig hjem, men siden mamma skal til Oslo og pappa ikke kommer til og være spesielt sosial, blir det nedprioritert denne gangen. Istedet kommer min kjære Eva i dag, og det ryktes at det blir 2 snasne dager med fyll og fanteri. Gleder meg til å koble ut og treffe igjen venner jeg ca. aldri treffer lenger. På Søndag blir det også sosialisering med en del av klassen.

Til slutt, trenger jeg hjelp fra dere. Igjen.

Hva slags innlegg er det dere vil ha?
Jeg kommer til å ha 3 forskjellige kategorier så langt. Disse vil bli "Personlig, Hverdag og Sterke Meninger."
Dere kan gi forslag til emne innenfor en av disse kategoriene, eller komme med forslag på en ny kategori.
Jeg blogger, dere leser. Igjen, nå har dere sjansen!

Rolig tilværelse

2008-12-29T15:51:00.005+01:00

Jula i år har vært skremmende rolig, jeg tror ikke jeg har gjort noe anstendig enda.
Ikke har jeg tenkt og gjøre noe mer saklig i dag heller. Jeg ligger som en halvdød hvalross sammen med min overvektige katt foran ovnen og kjeder døden av meg. Mamma har munndiaré og maser om alt og ingenting, jeg later som om jeg hører på. Alt er som vanlig i hjemmet, med andre ord.

Her er mitt fotogene feite fleskeberg av en katt.

Hva har du gjort i jula?

Pet Society

2008-12-18T23:54:00.003+01:00

Jeg trodde aldri at jeg skulle bli fast bruker av noen facebook-applikasjon, men nå har jeg gått i fella. Derfor skal jeg dra med meg samtlige av dere også. Prøve, i alle fall!

Pet Society - Det er som WoW, bare mindre geeky, tusen ganger søtere og førti ganger mindre komplisert. Og selvfølgelig veldig underholdende og et ypperlig tidsfordriv for mennesker som meg! Det er heller ikke spesielt tidkrevende og folk slutter ikke og være vennene dine fordi du ikke er online 24/7. Beat that, fuckers!

Når du flytter inn i Pet Society, får du selvfølgelig din egen karakter som du selv kan bestemme utseende og kjønn på i starten av spillet. Kanin, panda, katt, you name it! Med denne facinerende skapningen følger det selvfølgelig med et hus, som får flere rom etter hvert som du går opp i level. Dette gjør du ved og sosialisere deg med de andre facebook-brukerne som også har Pet Society - De bor til og med i samme by som deg, og du kan når som helst stikke innom dem for å gi en klem, danse, fortelle vitser eller rett og slett jule dem opp.
Dette får du også penger for, som kommer godt med når du finner det kreative utvalget i butikker som Pet Society har: Mat, klær, møbler og stylist.

"Nabolaget" er ganske stort, og det består av trær, veier, nabohus, butikker, en café og en stadion der du kan løpe om kapp med andre pets som bor i samme samfunn som deg. Arealet er ganske stort siden det skal være plass til mange brukere. Husk at dere må være venner på Facebook hvis dere skal kunne bo i samme society!

En snasen tilleggssak er at årstidene forandrer seg, og utvalget i butikkene med. Det er mulig å sende brev og gaver til vennene sine, noe jeg og mine venner benytter oss av i større grad! Eva mener fast bestemt at jeg ikke er flink nok til å fikse huset mitt, noe som kan stemme veldig bra, men nå vet vi jo alle hvem som er mest økonomisk av oss... Host. HOST! ;*

Det er alltid like koselig å logge inn og se at Malin, Eva eller Charlotte har sendt et dyslektiker-brev til meg. <3
Vi oppdaterer oss selv og hverandre, noe som sikkert utgjør halve gleden.
Derfor vil jeg at dere kule mennesker som ønsker å delta i et elskelig samfunn som IKKE krever at du sitter på rævva og WoW'er 24/7, heller velger Pet Society.

Hvis du allerede er medlem på Facebook og ønsker å joine, trykker du her.
Igjen, husk at du må være venn med den du ønsker å bo i samme society med, på facebook.

JOIN THE KEEWL SIDE!

"DIN JÆVLA HORE, JEG SKAL BARE HA ET BLAD!"

2008-12-12T12:51:00.002+01:00

Genialt. Jeg er så jeg griner. Like morsomt hver gang! ^_^

Herregud, unnskyld!

2008-12-10T12:22:00.003+01:00

Nå har jeg ikke blogget på år og dag. Ikke at jeg forventer at dere skal legge dere ned og dø av den grunn, men jeg kan alltids late som. Anyhow.

Det har vært sykt mye og gjøre med skolen lately. De siste ukene har vært litt rotete med til og fra, men det er vel sånn det er i November/Desember. Norsk hoved-og sidemålstentamen er i alle fall gjort og glemt, og i dag skulle hele 3MU ut i ilden med hovedinstrument tentamen.
Øvingen den siste uka har vært... betydelig bedre enn det har vært tidligere i år. Med god grunn.
Jeg var oppe klokka 10:30 og er nå ferdig. De tre siste døgnene har jeg bare vært stressa og øvd som et helvete for å komme a jour. Det ble 2 og en halv sang. Og jeg har ikke tenkt å lyve for dere.
Det gikk rett og slett rævva. Nord og ned. Eller, ja.
Tir n'a noir gikk sånn halvveis, må ha vært noen spesielle akkorder inni der, i alle fall. Haha, guud.
Den andre sangen gikk feilfritt, men den siste... Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri, noen gang, har stoppet og begynt på nytt så mange ganger, EVER. Ikke klarte jeg å holde pokerface på spørsmålene jeg fikk stilt etterpå heller, det var skikkelig vanskelig og svare på, enda det bare var åpne spørsmål angående øving og presentasjon.

JEG GIDDER IKKE TENKE MER PÅ DÉT NÅ. HADEEET.

Karakterene får vi i morgen, og jeg gleder meg som et dass til å få 3'eren min. I mellomtiden skal jeg irritere meg over tette luftveier og forhåpentligvis få sovet litt, noe som kan bli vanskelig, fordi jeg har så pokkers mye energi.
Rawrh!

Ladies and Gentlemen, I now introduce you: THE BITCH!

2008-11-27T15:17:00.001+01:00

Nå har jeg brukt nesten 120 minutter på å få på meg et par linser. Jeg har fått beskjed om å ikke bruke dem i dag, men jeg måtte, jeg måtte for å rettferdiggjøre mitt territorium!

MEN det var ikke det som var poenget. Jeg tenkte jeg skulle introdusere dere for den hurpete siden av meg. Jeg har ikke sovet noe særlig, og er derfor litt (veldig) ironisk-bitter i dag.

Så, her kommer solskinnshistorien!

I går ringte jeg min kjære optiker, og vi hadde en dyp og lang samtale om øynene mine og what-to-do. Vi ble enige om at jeg skulle komme og sjekke synet igjen, siden noe åpenbart ikke er som det skal, i og med at det påvirker både søvn og bidrar til migrene.

Jeg klarte sånn halvveis å sovne i morges. Men det skulle ikke vare lenge.

Plutselig ble mine harmoniske omgivelser knust av den forjævlig lyd utenfor vinduet mitt, ikke en hvilken-som-helst-lyd, men en lyd jeg med én gang skjønte hva var.

Det gikk opp for meg at den jævla bilen stod der igjen. Bilen som begynner å ule annenhvert 5. Minutt, gjerne oftere. Den har stått der før, skjønner dere, like utenfor vinduet mitt, og ved flere anledninger ødelagt mine idylliske netter med søvn.

Fortvilelsen inntar mitt hjerte, og jeg får mest lyst til å dø på meg når bilen fremdeles kronisk uler, av og på i litt over 90 minutter.
Jeg går bort til vinduet, jeg kan se fargen på bilen, og jeg kan se at været er helt rævva.

Hvilket bilmerke det er klarer jeg ikke å finne ut, jeg ser det ikke.
Og da slår det meg at dette er en nødssituasjon. Øynene mine har fått streng beskjed om å hvile, men dette er nødvendig informasjon.
Dødstrøtt, sliten og oppgitt, ofrer jeg nesten 2 timer på å få linsene på mine mindre samarbeidsvillige øyne. Etter en smertefull prosess går det.

Det første jeg gjør, er å skrive ned bilmerket.
Denne gangen tok jeg også med skiltnummeret. Bare fordi jeg kan. Og jeg er IKKE redd for å bruke det om det skulle bli nødvendig!!

Mine videre intensjoner er å skrive et innlegg til TK, også bare fordi jeg kan, bare fordi en dum bil har lokket frem den opprørske lille jævelen i meg.

Jeg håper at du som eier den jævla skraphaugen planlegger å flytte vraket ditt langt unna mitt vindu neste gang!
Derfor syns jeg dere skal følge med på leserinnleggene i TK fremover. Mvh sur hurpe 90.

Hva ellers skal jeg i dag? Jo, til optikeren og finne pissdyre merkebriller. Også bare fordi jeg kan!

Hva er det mést hurpete du har gjort i ditt liv?

7 ting du kanskje ikke visste...?

2008-11-24T22:51:00.000+01:00

Jeg har blitt utfordret av min søster.

1: På ungdomsskolen ville jeg bli forfatter- Helt til læreren min og foreldrene mine anklaget meg for å ha lastet ned en av mindre bedre stiler fra nettet. Det ble sjekket, ingenting ble funnet og jeg klarte og vise meg uskyldig ved å vise inspirasjonskildene mine til mamma. Likevel fikk jeg karakteren 2+, drømmen og forfatterskapet ble lagt på is og senere begravet og glemt.

2: Jeg gikk på veksthormon-behandling i 8 år. Uten ville jeg vært mellom 1.35 og 1.38 cm høy. Det var forventet at jeg skulle bli 1.65 høy, men pr. dags dato er jeg 1.58. Og har sluttet helt å vokse!

Jeg blir også ofte undervurdert!

3: Da jeg var rundt 4 år, ble jeg bitt av en hund i ansiktet. Arret er heldigvis ikke så veldig synlig. Jeg er ikke traumatisk påvirket av det i dag, og syns at hunder er flotte dyr!

4: Jeg blir automatisk oppfattet som en ”kopi” av min søster når jeg møter/snakker med venner/bekjente av henne, enda vi er som natt og dag- Både når det gjelder personlighet og utseende.

5: Jeg kunne si diverse dyrelyder som ”mø, bæ, voff” og ”mjau” før jeg kunne si ”mamma” og ”pappa!”

6: Jeg har klare grenser. Jeg kan begrense forbruket av alkohol og klarer og slutte å drikke akkurat når jeg vil, noe moren min, vennene mine og arbeidskollegaene beundrer i svært stor grad.

Folk knytter seg til meg og stoler på meg utrolig fort, noe som etter hvert har ført til flere sterke vennskap, som jeg setter utrolig stor pris på!

7: Det skal mye til for å få meg sur eller sint, men jeg blir ofte oppfattet som sur, hovedsakelig fordi jeg er sjenert, stille, anonym og ikke vil bli lagt merke til i større forsamlinger. Det som virkelig kan få meg til å gå på veggen må være urettferdighet og ekstreme tilfeller av umodenhet.

Det dummeste noen kan gjøre mot meg, er å kritisere måten jeg legger sammen klær på.

DA smeller det! >:]

Secret secret: Jeg kan virke som et hespetre, men deep down er jeg egentlig ganske dyp.

Jeg orker ikke å utfordre noen andre, siden alle er utfordret fra før! :)

Firmafest med Cubus

2008-11-23T14:04:00.004+01:00

Jeg har erfart at dét å jobbe i en utbredt bedrift lønner seg på stort sett alle sett og vis.
Spesielt det sosiale.
Jobben min består av klær, service og samarbeid.
Det nytter ikke å gjøre en sånn jobb alene, og sammen med meg, har jeg noen utrolig koselige mennesker som utgjør gruppen "arbeidskollegaer."
I går fikk jeg den ultimate glede av å tilbringe kvelden og natten med disse menneskene, god stemning, stoore mengder alkohol og singstar. You do the math!

Og her var det ikke snakk om å komme på firmafest med disse menneskene og tro at man skulle være edru!
Kom ikke på tale. I dag er jeg mitt eget vitne på at det ble litt vel mye. Heldigvis er det ingen blåmerker eller sorte hull som har rotet seg inn i hukommelsen, og jeg føler meg.. ikke fullt så dårlig lenger, noe som er bra, siden jeg har en snasen politikkbok som ligger her og venter på meg.

Tiden gikk utrolig fort, og klokken ble 05:50 før jeg kom meg inn døra og til min egen seng.
Heldigvis var ikke jeg den verste med tanke på at jeg har politikk-tentamen om mindre enn 24 timer, noe som var helt forferdelig å tenke på da jeg omsider inntok mitt hjem klokken 05:45 i natt.
Den verste formen har heldigvis gitt seg til noe litt lettere. Nå har tiltaksfølelsen tatt over hele meg, og jeg orker ikke mer politikk. Blæh.

Har du tentamen i uka som kommer?

GRRRREAT!

2008-11-18T22:13:00.002+01:00

Øynene mine har akkurat gått inn i en periode der de er mindre samarbeidsvillige. I to netter på rad, har de ikke vært enige i å sove når resten av kroppen ville. Noe som har resultert i lite søvn, noe jeg faktisk trenger i tider som denne. Nå viser det seg at de heller ikke er spesielt interesserte i å bruke linser mer, noe som hemmer mitt syn og hode i ganske stor grad. De vil ikke mer. Konklusjon?

Jeg trenger briller.
Nasty shit, jeg vil ikke ha briller. Men må man, så må man.

Så, inn på den flotte fremvisningen vi skal ha premiere på i morgen.

Det har gått med et par kvelder til øving, ganske mange timer, tør jeg påstå. Vi har noen utrolig flotte mennesker som har tatt på seg ekstremt mye jobb og ansvar for å få dette gjennomført. Det har vært mange forandringer og rollebytter, folk har vært fleksible og virkelig stått på, både styremedlemmer, skuespillere og musikere.
På den andre siden, har vi selvfølgelig noen late bastards som ikke gidder å gjøre en damn shit.

Tanken på at det kommer til å være noen fraværende på både premiere og selve forestilling, irriterer meg grenseløst. Tanken på at det finnes mennesker som ikke har ofret et sekund av fritiden sin på et krevende prosjekt som dette, gjør det hele ganske urettferdig.

Veldig dumt å gjøre seg avhengig av upålitelige folk i utgangspunktet, men det må faktisk helheten svi for. At man i det hele tatt ikke orker å møte opp i obligatorisk skoletid for å jobbe med det, må være det verste.

Ingen er engasjerte, og ingen vil gjennomføre dette her, men guess what, her sitter vi med den pokkers forestillingen til langt over pannebrasken, og det tar på.
Jeg sier bare, jeg gleder meg langt inni hjerterota til dette er over, forbigått og glemt.

Og det er jeg ikke alene om. Herregud som vi gleder oss til klokka er 21:00 på torsdag.
Dette gjør jeg aldri igjen. No way. Count me out. Reowr!

På mandag har vi faderullan meg politikk-tentamen. ”Forberedelsestiden” skal liksom forestille helgen, rettere sagt lørdag og søndag. Noe som hjelper lite for oss som faktisk jobber store deler av fredag og lørdag. Her får jeg bare være fleksibel og fri til søndagen. Redd meg, redd meg! Bruker du briller? Hvordan trives du med det?

SOME SAY LOVE...

2008-11-17T17:43:00.000+01:00

It is a river. Men dét er det altså ikke, kjærlighet er et komplisert men simpelt fenomen som mennesket enda ikke har klart å finne utav. Kjærlighet er en illusjon vi skaper, fordi vi trenger noen som bryr seg om oss. En haug av følelser som bringer både det beste og det verste utav oss. Kjærlighet har egentlig ikke regler, alt er lov. Men jeg har lagd meg noen likevel.

Noen sier at alder ikke har noe å si i kjærlighet. Noe som tilsier at en 14-åring når som helst kan bli sammen med en 30-åring uten at de sosiale antennene skal slå inn og si at dette er feil.
Dette er det største sludderet jeg noen gang har hørt. For noe kødd, rett og slett.
Og dét av flere grunner.
Det er en grunn til at vi har seksuell lavalder, for eksempel. Det er en grunn til at ingen liker pedofile. Det er en grunn til at glupske sleske halvvoksne menn råner rundt i de ”kule” bilene sine og fisker smårips. Jeg blir kvalm, får lyst til å kaste meg i en søppeldunk og dø, når jeg vitner slike ting.Enda en ting som gjør at jeg dør litt inni meg, er når jenta er eldre/større enn gutten.Jeg kunne ikke fungert i et forhold der jeg hadde vært eldst per dags dato. Høyden vil aldri bli et problem uansett, men det betyr ikke at jeg ville vært komfortabel i et forhold der han hadde vært yngre enn meg, selv om jeg hadde vært mindre rent fysisk.

”Å dete her er så teitt ass, ike snak sån åm kjærezten min!!!!!! VAH vordan våger du!”

Dét skal jeg fortelle deg.
En slik reaksjon er noe du ville fått av en eventuell 14-åring som ”tilfeldigvis” skulle hatt en kjæreste på 30.
Det er ikke dermed sagt at det er feil at ei jente på 18-19 er sammen med en på 27-28. Man blir eldre, mer moden, mer ansvarlig og bedre rustet for et forhold.Et forhold der man gjør andre ting enn å råne rundt i en jævla BMW og ha hanky-panky-time 24/7.
Det er en prinsippsak. Det er nasty shit, det er akkurat dét det er!

Hva syns du om dette?

DAMN YOU, TECHNOLOGY

2008-11-14T17:38:00.001+01:00

Hva ville du tenkt om du hadde våknet en morgen og oppdaget at et prosjekt du har jobbet med i 3 uker plutselig bestemmer seg for å ikke samarbeide med PC’en din?

Faen!, tenkte i alle fall jeg.

Særlig når dette inntreffer samme dag som du skal fremføre prosjektet som du plutselig ikke lengre har. Storkrise. Jeg satt nemlig og gjorde ferdig siste finish på dette prosjektet, eller særemnet om du vil, til klokken var 02:00 i natt. Jeg våknet rundt 07:00 imorges, skrudde på PC’en for å gjennomgå stoffet en siste gang, lykkelig og tilfreds over å ha god tid, siden vi hadde fri 1. Timen i dag.

Du kan tro at jeg døde på meg da powerpointen ikke ville åpne seg.
Gleden over å ha fri 1. Timen forsvant like fort som den kom, og kunne ikke lengre måles opp mot den store bølgen av fortvilelse og frustrasjon.

Heldigvis, kunne jeg stoffet utenat. Heldigvis hadde jeg notatene mine i skriveblokka og ikke på PC’en. Med en forjævlig til innsats med panikken i halsen, fikk jeg ferdig skrevet presentasjonen og klipt til sangene på nytt. Maks uflaks, tenker jeg, samtidig som jeg er glad for dette er ute av verden nå. Det er i slike stunder man merker hvor viktig det er å ikke være avhengig av ting, som for eksempel teknologi. Det gjorde problemet 100 kg lettere bare å vite at informasjonen ligger i hjernen, og ikke bare på en jævla upålitelig harddisk. Derfor gikk det bra denne gangen.
Jeg er nå ferdig med å fremføre særemne én. To igjen!

Nå er jeg home, sweet home.

Mamma har ambisjoner om å tvinge tilbake de kiloene som har rast av den stakkars rævva mi de siste ukene, så kanskje buksene mine begynner å passe igjen.

Helgen skal forøvrig bestå av piano, vennebesøk og trening, og endelig føles det naturlig å slappe av litt, dét skal jeg prøve å utnytte.

Jeg bestemte meg for en rolig helg i stedet for konsert og jobb-sammenkomst i Kristiansund.

”Ja ta med kjæresten din også Stine, dette blir koselig!”
Ehnei beklager, jeg må nok stå over denne gangen, Mr. Skybert Ikke-Eksisterende er borte denne helgen- og stort sett hele tiden ellers!

Hva skal du i helgen?

GIMMEH SOME LØØØW

2008-11-11T09:24:00.007+01:00

Tirsdag it is then, nå har vi noe som skal forestille religion, nærmere sagt om Allah & co. Ikke sånn overwhelming interessant, men, det går. Kunne vel vært verre, for å si det sånn.

Gårsdagen ble relativt lang, med 3 innholdsrike timer med øving etter skolen.
Det går fremover, for å si det sånn, og det er jo bra. Problemet er at døgnet mitt desverre ikke har mer enn 24 timer, så kveldene fremover må disponeres til historie-fremføring, diverse lekser og MUP-særemne. Ikveld og i morgen kveld går med på flere intense øvinger, noe som forhåpentligvis vil gi positive utslag når vi først skal fremføre dette særdeles spesielle stykket.
Jeg må ærlig innrømme at jeg har problemer med å sette meg i rollen som dyster lesbiskt individ med fetisj for heis-kjøring og duefobi, men hey, jeg får gjøre mitt beste.
Gimmeh some løøøw!

Akkurat nå sitter jeg og sammenligner læreren min med et dyr. Jeg syns hun ligner helt forferdelig på en alligator, og jeg finner det ganske så facinerende, for å være ærlig! I alle fall en slags form for reptil, og Klara er heldigvis ikke helt uenig. Vi er igrunn ganske trøtte, derfor er det lov.
Sånn går det når man sitter og skriver nynorsk-stil natt til tirsdag!

Jeg jobber fremdeles med Stine-k.com, og skal prøve å få gjort noe konstruktivt med det stakkars prosjektet før jul. Haha, som om det skjer...

Det kommer et nytt design her også, etter hvert. Om det blir i år, vet jeg ikke. Om det blir dette årtusenet, ville jeg heller ikke regnet med. Don't wait up, men det skjer ting, det bare vises ikke på overflaten!

Til slutt skal jeg fortelle om en ganske spesiell happening jeg fikk "gleden" av å oppleve i helga. Denne spesielle hendelsen fant sted på jobb, hvor det akkurat hadde vært ganske travelt, men som endelig hadde begynt å roe seg litt. Det kommer en sortkledd dame inn i butikken, og jeg merker at min kjære kollega begynner å le for seg selv, uten at jeg helt vet hvorfor. Denne sortkledde, som veldig klart og tydelig bekrefter at hun er GOTHER, og IKKE satanist, har tydeligvis vært innom tidligere. Hun begynner å snakke om undertøy, og min medarbeider dør mer og mer inni seg, og gjør sitt beste for å se opptatt ut. Samtalen utvikler seg til lenker, blonder og videre til hanky-panky og sengekos, og jeg skal ikke si mer enn at hennes utsagt var veldig oppriktige og ærlige.
Det hele rundes av med at hun i detaljer forteller oss at hun mer enn gjerne kunne tenke seg å tilbringe en natt med Marilyn Manson. Vi holder på å le oss til døde.

"Æ har sånne trusa me lænka å sånn skjønne du, litt sånn grisate undertøy, men det snakke vi ikkje så høyt om hær no!"

Sånn er det å jobbe på klesbutikk.
Hvordan er jobben din?

SIGN UP

2008-11-07T22:03:00.000+01:00

NEI til nedskjæring/nedleggelse av Musikklinjene i M&R! <>

Hjelp oss, og etterlat navnet ditt i dette oppropet.
Takk på forhånd! < Trykk her!

NOT QUITE THE SAME

2008-11-06T21:49:00.000+01:00

Forskjellen på gutter og jenter er noe som kommer spesielt godt frem i et vennskap.
Jeg har venner av begge kjønn og stortrives med dét, men i det siste har det gått opp for meg at det blir to helt forskjellige typer vennskap.
La oss være ærlige, du kan i bunn og grunn ikke stole 120% på noen andre enn deg selv, samme hvilke venner du har.
Sånn er det bare. Sånn har det blitt. Og det er greit.

Guttevennene mine er som gutter flest. Enten så er jeg god venn med dem, eller så har vi ingen eller lite kontakt, men fremdeles er gode venner. Det funker helt fint, fordi jeg ikke krever oppmerksomhet 24/7, og ikke de heller.
Med jentene er det noe helt annet. Jeg omgås med dem oftere.
Snakker om andre ting med dem. Ikke nødvendigvis, det er få jentevenner som vet om mine innerste og dypeste hemmeligheter, og det er en utrolig god grunn for det. Nå skal jeg være enda mer ærlig.
Jenter kan være utrolig falske. På en side kan jeg si at jenter er det verste jeg vet om, det finnes ikke grenser over hvor mye jeg kan irritere meg over venninnene mine, samtidig som de er det kjæreste jeg har.

Du tenker riktig, deler av inspirasjonen til dette innlegget, kommer fra Ungkaren, som går på TV akkurat nå.
Tenk å lage så mye oppstyr over en dude?
Ikke bare dét, men de er så utrolig falske at jeg får lyst til å gå på veggen. De sitter og sier så utrolig mye stygt om hverandre om man skulle være uheldig og ikke være tilstede.

Man sier at det du ikke vet, har du ikke godt av å vite, og det er godt mulig, men i min verden er det feil.
Hvis det er noe jeg misliker, så er det mennesker som er kronisk upålitelige.
I det ene øyeblikk kan hun stå og si at hun stiller opp for deg uansett hva, og noen sekunder senere står hun og slenger dritt om deg bak ryggen din til andre venninner og bekjente.
Det skjer, og det irriterer meg, det som irriterer meg mést er at vedkommendet ikke klarer å stå for det selv.
Men å kritisere, dét kan de. Noe som provoserer enda mer.
Det gjør meg iskald og jævlig og gir meg en personlighet jeg ikke har.
Følgende det gir er man bare må gå med hevet hode, eller å smelle tilbake. Når ingen av delene funker, hva gjør man da?

Konklusjon: Ærlighet er ikke rettferdig. Men vennene sine kan man forandre seg for. Fungerer ikke dét, så er de ikke venner. Det er verre å få vite ting indirekte enn å få det lagt frem på et ærlig vis.
Jeg skal gjøre et forsøk. Jeg vil overbevise, på vegne av alle som skjønner verdien i et vennskap. Jeg vil bare fordi at dere vil. Forskjellen er at jeg kan si det høyt, de bare hvisker i håp om at det ikke skal høres, men guess what; vegger har ører. Og det er også greit.
Jeg vil minne alle mine venner og nære på én ting, og det er at dere i helhet utgjør en stor del av hverdagen min og betyr mer enn dere aner for meg. I'll be better. I det minste, så skal jeg gjøre et forsøk.

Hvem er din beste venn?

AAAAAAAAAAA!!!

2008-11-05T14:57:00.000+01:00

Dét som er så jævlig vittig med at alt går rett til helvete, er følelsen av likegyldigheten når man faktisk treffer rock-bottom.

Nå har det skjedd så mye kødd at jeg gir en stor feit faen.
"Hei, jeg heter medisinen til Stine, jeg skulle egentlig bidra til en bedre helse og en enklere hverdag, men jeg tenkte at jeg skulle komme med en samme bivirkninger og gjøre alt værre istedet!" JA TAKK, HØRES FORTREFFELIG UT!

Jeg skal beklage til alle som har følt seg noen slags form for "støtt" eller "undertrykt" av meg og humøret mitt de siste dagene, jeg vil bare si at jeg har hatt flere gode grunner til at det har vært som det har vært, men i samme slengen må jeg bare si til enkelte av dere- ÆRLIG talt. Cry me a river, build me a bridge and get the hell over it.
Livet er ikke noen dans på roser, hvis man er naiv nok til å tro dét, så kan det være det samme.

Nå har jeg mest lyst til å skrive en rekke stygge ord etter hverandre for å uttrykke min frustrasjon og forjævlighet, men jeg skal fatte meg i korthet med 6 enkle ord.
Jeg skal ikke på russekickoff ikveld.
Ikke at jeg har noe ekstremt stort behov for å drikke meg dritings og gjøre masse teite ting. Ok, det hadde kanskje vært det beste nå, men siden det blir sterkt frarådet fra lege-assistent å i det hele tatt få fingeren uttav rævva og gjøre noe anstendig, så lar jeg være. Men jeg skal faen ikke sitte her og glo i veggen og være deppa eller frustrert over ting jeg ikke kan gjøre noe med.
Jeg skal utfylle hver eneste forbanna centimeter av mine 18 år og gjøre mitt beste, come what may.
Selv om jeg har mest lyst til å sosialisere meg med russen ikveld, så er altså det utelukket.

Istedet skal jeg være pliktoppfyllende på andre vis, og heller bruke deler av kvelden på å hjelpe noen andre anstendige mennesker i 3MU å få tjent inn noe til den såkalte klassekassa vår. Det blir litt sosialt, da.
Ellers har jeg resten av kvelden på å gjøre noen flotte lekser som bare ligger og stirrer på meg.
Jeg har også 14 jævlige dager på å lære meg et manus og 2 sanger utenat, så i kveld blir det replikk-pugging på høyt nivå. Vet du er misunnerlig.

Nå over til noe litt mer positivt. Midt oppi all denne frustrasjonen har jeg hatt kontakt med verdens beste mennesker, og jeg er så overlykkelig glad for at dere holder ut med meg. Det betyr utrolig mye for meg, og det tror jeg at dere er klare over, selv om jeg helt sikkert ikke nevner det, så treffer det hele mitt jævla hjerte.
Dere vet hvem dere er. =)

Jeg har et siste ord. Dere kan høre for dere at jeg ler i samme slengen, for det gjør jeg.
Når alt går så rævva er det ikke trist, det er tragisk, det er komisk tragisk, så patetisk at jeg ikke gidder å bry meg mer. Jævla hurpe-verden, jeg liker deg ikke, men det er greit!

Faen!

Kos og klem og nuss, Stine på jævla nye eventyr.

GET READY, GET SET

2008-11-03T12:07:00.000+01:00

Nå er den jävla politikk-oppgaven levert! Jeg gleder meg helt utrolig til heldagsprøven i dette herlige faget. Can't wait. Blir glad bare jeg tenker på det. Dere skjønner hva jeg mener, ja.

Tungheten fra helga henger faktisk i enda, tro det eller ei, og det er litt slitsomt.
Kjempekoselig å møte folk igjen, håper det slutter å bli hundre år mellom hver gang vi treffes!
Jeg vet btw ikke om jeg gidder på russekickoff, jeg har akkurat lekt Guds Engel og sagt meg villig til å selge noen billetter samme kveld.

Nå er klokka 12:20 snart, og til nå har vi bare hatt 2 av 4 timer, fordi en del lærere er borte.
Vi har enda en "fritime" snart, og etterpå er det 3 timer kor, så værsåplis og gi meg styrke.

Btw, 'Lil Wayne' has kicked the bucket. Rest in peace forevvah my brother homie yo, enda jeg ikke har én eneste sang av fyren på pc'n.

Nå, over til det jeg egentlig skulle formidle.
Hjemmesiden min kommer forhåpentligvis opp iløpet av uka! Hvis jeg slutter å bytte design og begynner å skrive, that is. Bloggen blir her. Bare så dét er sagt.

Det kommer et nytt innlegg senere i dag. Dere har blitt dårlig til å kommentere igjen.
Skam dere.

Koz og klemz, Stine

WTF-DAY

2008-11-02T11:41:00.000+01:00

Jeg tør påstå at dagen i dag er en wtf-day. Mildt sagt. Og klokka er bare snart 12:00!

Jeg våkna i morges. Klokka var sikkert litt over 10, halv 11 med litt flaks. Det første ordet som datt ned i hodet mitt var "herregud". Jeg tror ikke det er noen svarte hull i hukommelsen etter gårsdagens inntak av alkohol, men likevel har jeg aldri vært så sliten, trøtt og generelt dårlig etter en fest, noen gang. For å si det pent.

Så vandrer jeg til etasjen under, og jeg vet så veldig veldig altfor godt at politikk-oppgaven ikke kan utsettes lengre.
Dessuten virker det som om folk ikke har hemninger i dag. Det finnes ikke grenser for hva de kan si eller gjøre, de bare gjør det. Eller sier det. Derfor er det en wtf-dag.
Jeg henger ikke med. Egentlig så lurer jeg vel på om det er meg eller alle andre som ikke er helt med, men jeg tror ikke jeg er i posisjon til å uttale meg eller si noe særlig mer om dét.

Enten, så gjør jeg oppgaven min og får det beste utav dagen. Eller, så... gjør jeg alt annet som jeg ikke burde og kaster bort de siste 12 verdifulle timene på noe random jeg mest sannsynlig ikke får noe utbytte av.
Jeg tror jeg satser på det første.

Hva skal du i dag?

HAPPY HALLOWEEN, JEG ER UKONSENTRERT!

2008-10-31T10:20:00.000+01:00

Og gjør alt annet en det jeg egentlig skal gjøre. Dvs, politikk.

Det er en veldig typisk fredag, med andre ord.

I dag skal jeg hjem, og mamma skal ro meg og den skadeskutte politikkoppgave-båten min i land.

I morgen skal jeg som tidligere nevnt til mine kjære venninner i Surnadal.

Derfor er det bra at jeg har SKILLZ.

Hva skal du i helgen?

AD, HELG OG KICKOFF

2008-10-30T10:12:00.000+01:00

Ja, i dag er det AD, kanskje bedre kjent som Atlanten Dagsverk, som står på timeplanen. Dvs, ingenting.
Detfor skal jeg bruke dagen til å få gjort en del lekser og gjøre ferdig store deler av det jeg er lei av.
I helga skal jeg hjem hjem kjære hjem, og ut med mine nusselige små venner. Og den 5. November er det russekickoff. Og jeg har issues. Det er her DERE kommer inn!

Temaet er tegneseriefigurer i år, og vinglete som jeg er, har jeg enda ikke bestemt meg for hvem jeg skal utgi meg for å være. Det er masse og velge i, det er kanskje det som er problemet.
Jeg trenger forslag fra dere! Hadde vært supert med en figur som har noen likhetstrekk med meg, begrens det gjerne til karakterer fra Disney, så det blir litt lettere å bestemme seg!

(Og NEI, Catwoman er uaktuelt!)

Alle forslag mottas med stoooor takk!

IT'S OFFICIAL

2008-10-28T10:33:00.000+01:00

Verdens tjukkeste mann gifter seg / vg.no

It's official, jeg har aldri følt meg så singel som nå!

LEI

2008-10-27T22:23:00.000+01:00

Jeg er lei. Lei av skole, lei av lekser, lei av å gjøre en innsats, lei av politikk-innleveringen jeg ikke har sett på, lei av norsk-innleveringen jeg ikke har begynt på, lei av produksjons-prosjektet som generelt tar opp mye tid og energi jeg aldri hadde.
Jeg er også ganske lei av Islam og religionsleksa jeg faktisk har gjort og levert inn.
Mest av alt er jeg lei av det forjævlige været som har slått seg ned utenfor vinduet mitt.
Nå skal jeg være lei litt til, og gjøre ferdig MUP-oppgavene, så jeg slipper å være like lei av den også.

Etter dét, har jeg store planer om å ligge langflat på mine 1.58 centimenter i senga mi som et flodehest-kadaver og glane Cold Case.
Der skal jeg også være lei, selv om jeg ikke skal forflytte flesket mitt en eneste millimeter.Etter det skal jeg si takk og adjø til denne jævlige dagen, og være enda mer lei. Dvs sove!

I går så jeg Ringenes Herre, to tårn.
Hei Viggo Mortensen, ja takk.
Du skal mer enn gjerne få lov til å stikke innom og fri til meg, hvis du sånn mot all formodning skulle ha et utseende og en personlighet som Mr. Aragorn.
Jeg er gifteklar og mer enn forberedt på å bli dronning. Jeg har heller ingen intensjoner om å stikke av til udødelighetens land med det første, bare i tilfellet det skulle herske noen tvil ang. mine intensjoner. Jeg skal bare ha kongen min. Tss, hør på meg nå..

Bare for å inkludere dere;
Hva gjør deg lei?

YOU CHANGE FACE

2008-10-25T22:21:00.000+02:00

Det er utrolig hvordan vi oppfatter folk forskjellig.
Måten man blir kjent på, er avgjørende i forhold til hvordan inntrykket utvikler og forandrer seg.
Det er kanskje noe man ikke tenker så ofte på, men hvis man først legger merke til det, så oppdager man fort at folk oppfører seg veldig annerledes på tomannshånd, enn i offentlighet.

Holdning, måter å formulere seg på, ordbruk, meninger. Personlighet består av flere forskjellige faktorer som er med på å forme den vi uttrykker oss for å være, det vi vil at folk skal oppfatte oss som.
Ganske fascinerende, og kanskje litt skummelt. Mést skummelt.

La meg gå litt nærmere inn på dét ang. forandringer i oppførsel.
Jeg tør påstå at jeg er meg, uansett situasjon. Det er kun snakk om å kjenne meg godt nok.
Jeg er ekstremt sjenert egentlig, blant mennesker jeg ikke kjenner. Mine nærmeste, derimot, klarer ikke å se for seg meg som et individ uten mål og mening med null behov for å uttrykke meg, for det er ikke sånn jeg er.
Jeg må føle meg trygg i mine omgivelser hvis jeg skal kunne satse på å være meg, jeg bryr meg for mye om hvordan folk oppfatter meg, og det er teit av meg. Men det er også en del av den jeg er. Ikke noe å gjøre med det. Jeg har tenkt at dette kanskje kan være en følge av lack of selv-esteem, men jeg tror ikke det nå, mer.
Det er en del av hvem jeg er, en del av Stine, en del av det man må igjennom for å bli kjent med meg.
Et trinn i prosessen, med andre ord.

Før syntes jeg også at det var falskt og dårlig gjort å opptre annerledes i offentlighet enn på tomannshånd.
Og i mange tilfeller, er det jo dét. Selvfølgelig. Hvis det innebærer løgn, mistillit, bedrag, you name it.
Egentlig, er det synd på den som må opptre som kongen på haugen i offentlighet, for så å bli nåla i høystakken privat. Synd på et vis mener jeg, kanskje man gjør det utav pure falskhet, kanskje det bare er sånn.
Det finnes folk som er manipulative nok til å skape forskjellige personligheter etter hvem man er sammen med, men jeg velger å tro at det er menneskets natur og instinkt som påvirker dette.
Mennesker med tilstrekkelig intelligens og oppegående omsorgsevne vil ikke andre mennesker vondt, de vil ikke skape isfronter og såre andre i utgangspunktet, helt generelt. Jeg vil ikke tro at det er folk som lever tilfreds med seg selv mens de bevisst går inn for å skape turbulens i omgivelsene til andre. Det skaper uro, og turbulens.
Det skal ikke være sånn.

Jeg vet ikke hva jeg skal tro eller mene hverken i offentlighet eller under fire øyne, det er alt jeg kan si.
Standpunktet er ikke der lengre, jeg vil ikke ha det mer.
Jeg vil være likegyldig til situasjonen jeg befinner meg i, jeg vil hverken bry meg eller ikke bry meg, for begge deler er like avgjørende for meg, personligheten min, miljøet mitt, vennene mine. Væremåten min.
Min kollega oppfordret meg til å heve meg over det hele, og det skal jeg. Jeg skal prøve.

Hvem er egentlig du?

NOK EN OPPSUMMERING

2008-10-23T14:17:00.000+02:00

Dette holder på å bli en oppsummering av livet mitt, og det var jo ikke sånn det skulle bli. Ikke har jeg fått offentliggjort hjemmesiden min heller, jeg får ikke promotert meg noe særlig. MEN!

Jeg VET at det er en del individer der ute som likevel leser, opptil flere ganger hver dag. Leser.
Men kommenterer dere? Neee-eeei.
Det gjør dere ikke. Og jeg skjønner hvorfor, det er fordi Google og Blogger har forandret dette med kommentarer, nå "må" man ha en Google-konto, eller en egen blogg, fordi den må plasseres i avsender-feltet.
På et eller annet mirakuløst vis har jeg fikset dette, og nå kan hvem som helst kommentere.

Soo, nå forventer jeg kommentarer fra dere. Unnskyldningen deres er borte!

Jeg skriver, dere leser, jeg gir, og dere skal gi tilbake, også blir vi venner.
NÅ kan du kommentere, Klara!!
Se, jeg har fått igjen ironien og sarkasmen min, vet at enkelte av dere har savnet den.

Jeg har blogget veldig lite, det har foregått mye og jeg har tatt pause fra diverse ting, sånn at jeg får hentet meg litt inn igjen. Det har vært ekstremt tungt de siste dagene, men nå har jeg vært hos legen og vet hva jeg må gjøre neste gang. Neste gang halsen min bestemmer seg for å streike og psyken ikke vil mer, trenger jeg ikke å møte veggen. Hurra!

Det skjer nok utenom også, lærerne er veldig glade i å gi oss innleveringer og prøver, helst alle samtidig, så derfor er det en del og gjøre. Vi har også et fremføringsprosjekt gående, og det kommer nok til å gå med noen kvelder og ettermiddager på det også, så her gjelder det å være fleksibel og effektiv med de timene som skulle være så heldige å bli til overs utenom dette. Merkes det at det er 3.året videregående? Ehja.

Nå prøver jeg (ok, jeg gjør egentlig ikke dét) å skaffe meg litt kunnskap om politikk, parti og valg-innflytelse.
Resten av dagen skal bestå av øving fra 15:30 og til 18:00. Jeg må huske å repetere piano-leksa mi. Etterpå er det å dra seg hjem og gjøre noen MUP-oppgaver. I helga skal jeg jobbe, men som den flinke og pliktoppfyllende eleven jeg er (du skal få lov til å bryte ut i hysterisk latter nå), skal jeg likevel gjøre en innsats og prøve å få gjort noe konstruktivt.
Jeg har en feit politikk-oppgave som ligger hjemme og venter på meg. Mmmh...

I løpet av helgen skal det komme et innlegg som ikke dreier seg om hva jeg har gjort den-og-den dagen.
Lover.

BEFORE IT'S TOO LATE

2008-10-22T00:03:00.000+02:00

Desperado, why don't you come to your senses?
You been out ridin' fences, for so long now
Oh, you're a hard one,
But I know that you got your reasons
These things that are pleasin' you,
Can hurt you somehow.

Don't you draw the queen of diamonds boy,
She'll beat you if she's able,
You know the queen of hearts, is always your best bet.

Now it seems to me, some fine things,
Have been laid upon your table,
But you only want the ones, that you can't get.

Desperado, oh, you ain't gettin' no younger
Your pain and your hunger, they're drivin' you home
And freedom, oh freedom well, that's just some people talkin'
Your prison is walking through this world all alone

Don't your feet get cold in the winter time?
The sky won't snow and the sun won't shine
It's hard to tell the night time from the day
You're losin' all your highs and lows
Ain't it funny how the feeling goes away?

Desperado, why don't you come to your senses?
Come down from your fences, open the gate
It may be rainin',Oh but there's a rainbow above you

You better let somebody love you
Oh, You better let somebody love you
Before it's too late...

JEG HATER NÅR HOROSKOPET STEMMER

2008-10-18T15:11:00.000+02:00

Jeg sitter her med min mor og installerer The Sims 2 for harde livet, og plutselig hører jeg en snøftende latter fra stolen som står 2 meter unna meg. Der sitter hun hun med de stygge crocsene sine, lykkelig og tilfreds med nesegrevet godt plantet i dagens TK.
Hun har bestemt seg for å videreformidle dagens horoskop som hun nettopp har lest. Hurra!

"Dette blir nok en skikkelig travel uke, tiden løper stadig fra deg og flere og flere oppgaver må utsettes.
Du lurer nok på hvorfor det stadig blir slik, kanskje er grunnen at du har så vanskelig for å si nei?
Pass på at du ikke lar deg utnytte av dem som ikke gidder å gjøre noe selv!" < hun trodde hun skulle være kul og referere til meg.
"I helgen kan du puste ut og ta deg av deg selv og dine kjære." < DÉT leste hun ikke høyt!

Siden hun allerede er i god gang med det såkalte horoskopet sitt, tar hun med mitt i samme slengen. Hun overrasker stadig.

"Vær ikke så opptatt av hva andre sier og gjør, men finn din egen måte å gjøre tingene på.
I det lange løp er dette det eneste som nytter, så får det heller stå sin prøve at du opplever litt motgang akkurat nå.
Finn deg ikke i at du får skylden for en feil som du ikke har gjort.
Ta imot en invitasjon til å gjøre noe annerledes denne helgen.
Amor er ute etter deg!" < Her kan du se for deg et sleskt smil + nasty blikk. You do the math!

OPPSUMMERING

2008-10-14T08:49:00.000+02:00

Gårsdagen ble ikke helt som forventet.
Ikke at dét nødvendigvis må være en dårlig ting. Jeg er fremdeles sjokkert.
Jeg veit ikke hva jeg skal si eller tenke eller gjøre eller tro.
Så dette her passet aldeles ypperlig midt oppi alt annet. Nå må jeg sette meg ned med mine 98 personligheter og veie for og imot, IGJEN, bare for å ende opp med at jeg ikke har peiling på hva jeg vil og ikke. På toppen av det hele har mine nærmeste også delte meninger om dette her, og det gjør jo alt sååååå mye lettere. Nei. Anyways!

Korprøven gikk egentlig ganske OK, tross i at vi bare var 3 jenter.
La meg også nevne at Christer tok helt av igår, han fant faktisk på navn til ungdomsbedriften vår. For en anstrengelse, det er dette vi har ventet på i 2 år nå!

Currently er jeg så trøtt at jeg holder på å dø. Bokstavlig talt.
Været er grått og tungt, store deler av klassen halvsover og Karina gjennomgår noe norsk-greier.
Arne Garborg gjør er ikke så interessant at det engasjerer meg heller, tvert imot.
Personlig har jeg mest lyst til å gå i hi. Så kan jeg våkne igjen når det er sommer og varmt.
Synd at sånt skjelden skjer over natta.